Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

— For hver Klasse bør der være gjort et Udvalg af Læsestykker, poetiske og prosaiske, som i Skoleaaret skal gjennemgaaes eller læres udenad.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… 4 gange ekstemporale stile paa skolen. 2den klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal, oldnorsk ete. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Hvorledes et literaturarbeide skal behandles forat det skal bære den rette frugt for elevenes dannelse, kan ikke foreskrives i det enkelte.

I. Literaturlæsning.

Dette kan ske ved at man inden hver av de to grupper vælger enten et hovedverk eller at man gjør et i omfang hertil svarende utvalg av en enkelt forfatter eller av flere forfattere fra samme periode.

I. Literaturlæsning.

… Brand, De Unges Forbund, Samfundets Støtter. Bjørnson: Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Maria Stuart, Arnljot Gelline, En Fallit. Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian Elster: Solskyer. Kielland: Skipper Worse. Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning. Utelatelserne maa dog ikke være saa indgripende at helhetsindtrykket derved gaar tapt. Hvad man saaledes …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna blir meir enn minstemålet, men bør til vederlag fyllast ut med lesing av tekster i omsetjing frå ymse område av bokheimen.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

På sume steg av opplæringa vil det vera naturleg å bruka konsentrasjonslesing. Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

72 I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller heime.

ARBEIDSMÅTER

… Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske personer eller hendinger. Mange forfattere tar opp aktuelle samfunnsproblemer til debatt. Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Forteljande stoff som stykkevis er forma i replikkar, ligg vel til rette for å aktivisere mange elevar samtidig.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein bør hente hovuddelen av det skjønnlitterære stoffet frå vårt eige hundreår.

C. Arbeidsteknikk

Enten b 1 Verk (romaner, skuespill fra 18. og 19. årh.) (Eller kortere tekster (noveller, essays, sakprosa, dikt), i stedet for verk. (Noen av de kortere tekstene kan være fra 20.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… mer intellektuelt tilnærming. Litteratur skal fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig …

LITTERATUR

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill som viser diktet i nye, andre ord.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid