Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Herfor vil saa eleven have at gjøre rede; endelig har han ved god oplæsning at vise, at det læste er fuldt tilegnet.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har ikkje krav på å få serpensumet gjennomgått.

IV. Gamalnorsk. › Gamalnorsk

Til vanleg byrjar ein lesa gamalnorsk i 4. klassen, og ein nyttar ei godkjend lærebok.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

og 9.) 7. Gyldendals serie : Norsk samfunnsliv. (Bare utvalgte avsnitt for 8. og 9.) 8.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En del romaner er nevnt for 8. år.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

… elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene få velge bøker fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger. De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur. Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk. Fortellinger, noveller og eventyr bør

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk.

B. Litterære hovedpunkter.

… hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populær vi tenskapeiige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser* Enten a 1 Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

I. Muntlige bruk av språket

… i klassen eller individuell tilvalgslesning. Stoffet under b kan også hentes fra lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks» : dokumentar lit tera tur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. a) (1, 2 og enten 3 eller «O En roman eller ett drama Et utvalg noveller, essays og sakprosa (ca. 20 6.) Et utvalg dikt (10 3.)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Litteratur: Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

LITTERATUR

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar arbeider elevane fyrst med enkle forteljingar. Dette kan vidareutviklast til andre sjangrar: fabel, eventyr, segn, grøssar, krim, science fiction osv.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk