Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

Af et godkjendt udvalg gjøres der ved eksamen rede for et pensum paa mindst 80 sider, hvoraf ikke mindre end 20 sider af landsmaalslitteraturen.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

18 sprog; det dannede talesprog; byernes almuedialekter; landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

I. Literaturlæsning.

Utvalget maa fortrinsvis hentes fra den nyere norske literatur, men der maa sørges for at ogsaa tidligere perioder og forfattere repræsenteres ved karakteristiske prøver i rimelig forhold.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men meget av den literatur som læses eller bør læses i gymnasiet, er aandsverker av en saa tankevegtig art at den ikke kan tilegnes helt uten gjennem en indgaaende analyse.

I. Literaturlæsning.

Fortrinsvis bør det søkes inden den literatur som kan skjærpe deres virkelighetssans, styrke deres kjærlighet til land og folk og virke paa deres viljeliv.

rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

IV. Arbeidsplan tor klassene.

Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

En bør også ta med prøver fra literaturen i våre naboland.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III og IV

I desse klassane fell leseplanen med den valfridom ein no har, så nær leseplanen for 5-årig gymnas at ein kan fylgja denne heilt ut.

Ved å lese utvalg av norsk litteratur skal elevene få inntrykk fra norsk kultur- og samfunnsliv i fortid og nåtid.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Serleg bør ein i siste klassen i gymnaset freista orientera elevane i den moderne norske litteraturen.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

2. MÅL

Til ekstensiv lesning kan elevene også velge utenlandsk litteratur som er oversatt til norsk, helst fra elevenes eget morsmål, evt. nasjonalspråk.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar i variert utval.

SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høyre, syngje og etter kvart lese små og store sidemålstekstar, mest skjønnlitterære.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om skriftlege massemedium fram til 1900.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal bli kjende med eit breitt utval skjønnlitteratur og sakprosa, som kan gi oppleving og stimulere leseglede, kunnskapstørst og spenningstrong, og kunne bruke idear frå tekstar av ulike forfattarar i si eiga skriving.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg2 studieforberedende utdanningsprogram når de tolker tekster i kontekst og sammenligner eldre og nyere tekster i ulike medier og sjangre.