Litteraturvalg, sakprosa og medier emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | Læsestoffet bør derfor hovedsagelig hentes fra den nyere Literatur, men maa dog ogsaa omfatte et Udvalg fra ældre Perioder og vise Sprogets Anvendelse i forskjellige Stilarter; fortrinsvis bør vælges, hvad der er egnet til at belyse engelsk Tænkemaade, Sæder og Skikke, Statslivets Former og deres Historie. | Norski planen: Modersmaalet og Oldnorsk | s. 49 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. … 4 gange ekstemporale stile paa skolen. 2den klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal, oldnorsk ete. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. Nygaards Sproget i Norge, side 12—14), uden at dog … | Norsk | 1903 s. 18 NB |
Norsk. › III. Litteraturhistorie … paa den sproglig-historiske linje : et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare). 3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt … | Norsk | 1903 s. 12 NB | ||
Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun saameget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare). | Norsk | 1903 s. 9 NB | ||
| Alle 67 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | III. Det mundtlige foredrag. b. Landsmaal: Der læses et utvalg av landsmaalsliteratur (poesi og prosa av forfattere som væsentlig benytter Aasens normalform). | Norsk | s. 70 NB |
I. Literaturlæsning. Av større verker som passende kan læses, kan eksempelvis nævnes: Holberg: Erasmus Montanus, Jeppe paa Bjerget, Jacob von Tyboe. Wergeland: Jan van Huysums Blomsterstykke, Jødinden, Den Engelske Lods. | Norsk | s. 56 NB | ||
I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal Her maa læreren faa følge de veier han efter personlige anlæg, studier og erfaring finder at være de bedste. | Norsk | s. 58 NB | ||
| Alle 107 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | 15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat. | Norsk | s. 12 NB |
| Alle 11 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | … å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet. | Norsk | 1948 s. 48 NB |
| Alle 182 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Pensum: Kl. III. I denne klassen les ein om lag 100 sider statarisk og 50 sider kursorisk. Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen. | Norsk3. og 4. klasse. | s. 29 NB |
| Alle 113 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning. En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. | Norsk | s. 76 NB |
VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. klasse.) 4. Lunden og Vigander: Sjø og skip. (7. klasse. Historisk billedrekke.) 5. | Norsk | s. 96 NB | ||
«Det må være en forutsetning at en del verdifull litteratur leses samlet under lærerens ledelse.» | Norsk | 1964 s. 22 NB | ||
| Alle 123 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 4. klassetrinn). 232 Poesi, prosa, Musikk. Mat fra havet, behandling og anvendelse av fisk, umettede fettsyrer, marine oljer, tran. De store verdenshav 5 strømforhold, temperatur, dybdeforhold, flo- fjære. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 232 NB |
ARBEIDSMÅTER › lesning. Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB | ||
| Alle 43 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Man leser omtrent 8 sider lettere tekster med dette siktemålet, og det stilles ikke strenge kunnskapskrav når det gjelder gloser og bøyninger.» | Norsk | s. 31 (utledet) NB |
II. Lesing. Resten kan takast frå andre kongesoger, Kongsspegelen, tætter, omsett litteratur osv. | Norsk | 1974 s. 211 NB | ||
| Alle 72 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. | Samfunnsfag | 1980 s. 187 NB |
| Alle 85 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar. | Norsk | s. 21 NB |
2. MÅL Når elevane les litteratur, bør dei få eit visst innsyn i dei ymse litterære verkemidla som forfattaren bruker. | Norsk | 1992 s. 104 NB | ||
C. Arbeidsteknikk . En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse og opplesning. | Norsk | 1974 s. 34 NB | ||
| Alle 410 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR Med utgangspunkt i dikthefter, hørespill og leksikotekster arbeider elevene først med enkle fortellinger. | Norsk | 1986 s. 116 NB |
LITTERATUR › 4.-6. klasse … som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak). Sanger. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utdrag fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper - ungdomsromaner, poptekster, tegne- tekster, seinmagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se saklig bruk av språket). Elevtekster. … | Norsk | 1986 s. 119 NB | ||
LITTERATUR … skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter. Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. Samisk litteratur skal være representert. En selvfølgelig del av arbeidet med litteratur er å gi elevene innsikt i morsmålet og sosialt viktige sider ved vår egen kultur og verden. | Norsk | 1986 s. 117 NB | ||
| Alle 60 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål 1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca. 5 ulike dialektprøver med dette siktemålet ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d. | Norsk | s. 20 NB |
| Alle 99 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive - fordjupe seg i lesing av bøker, til dømes leseprosjekt. Lese tekstar av nyare forfattarar på bokmål og nynorsk, noko på dansk og svensk. Bruke leselogg -skrive forteljing, arbeide med til dømes miljø- og personskildring, konflikt og løysing. | Norsk■ ■ 6. klasse | s. 122 NB |
| Alle 33 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser | Norsk | Kompetansemål Udir |
Kompetansemål › Språk og kultur - presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original | Norsk | s. 52 NB | ||
| Alle 106 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 7 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 57 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 32 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 46 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK20 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
- R76 – samiske planer 27 sitater