Læreplanatlas

Litteraturhistorie og litteraturen i Norge emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Gjennem en saadan vil man ikke alene kunne avvinde dette selv en øket interesse, men man vil ogsaa sætte literaturlæsningen i naturlig forbindelse med historien.

Norsks. 60 NB
Alle 34 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt),»
Norsk1954 s. 50 NB

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Morsmålet er eit levande uttrykk for kulturen til eit folk. Gjennom innføring i norsk talemål og norsk bokheim får elevane kjennskap til norsk lynde og kunst og til kulturen vår i det heile.

Norsk1947 s. 51 NB
Alle 11 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

Norsk1959 s. 25 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Den litteraturen som ein kan arbeida seg gjennom på norrønt mål, er ikkje stor, og vil vel sjeldan kunna bli meir enn minstemålet, men bør til vederlag fyllast ut med lesing av tekster i omsetjing frå ymse område av bokheimen.

Norsks. 22 NB
Alle 37 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

Norsks. 90 NB

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

— Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

Norsks. 64 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

Norsks. 76 NB
Alle 18 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/genremessig sammenheng.»
Norsks. 33 (utledet) NB
Alle 33 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Kulturelle institusjonar: Kyrkje. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlingar.

Samfunnsfag
Alle 20 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

Norsk

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

Norsk1992 s. 20 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

Norsk1992 s. 20 NB
Alle 121 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Forslag til områder for utforming av hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden.

Norsks. 301 NB
Alle 18 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk.

Norsk2026 s. 2 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler

Norsk2026 s. 9 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Norsk2026 s. 10 Udir
Alle 38 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)