Litteraturhistorie og litteraturen i Norge emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Skal de forberede sig paa at læse et for en forfatter karakteristisk digt eller et større verk, maa som regel læreren give en orienterende veiledning og navnlig søge at sætte det i forbindelse med forfatterens eiendommelighed og stilling i litteraturen, maaske ogsaa nævne de forhold, hvorunder digtet er fremkommet. | Norsk | 1903 s. 9 NB |
Norsk. › III. Litteraturhistorie Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere. | Norsk | 1903 s. 12 NB | ||
| Alle 38 sitater | ||||
| 1911 | Middelskolen (1911) | .1-1111 • Literaturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav paa nogen større plads i undervisningen, men der bør dog gives elevene saapas kundskap om de fremtrædende forfattere at de faar nogen forstaaelse av deres betydning for vort folks kulturliv. | Norsk | s. 59 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | 10 Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere at de får noen forståelse av deres betydning for vårt folks kulturliv. | Norsk | s. 10 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Pensum: Til hjelp ved litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng i siste klassen. | Norsk | |
Han bør også holde seg i god kontakt med undervisningen i orienteringsfagene og f. eks. samarbeide med historielæreren ved gjennomgåing av litteraturhistoriens forskjellige perioder, eller med geografilæreren ved utarbeiding av arbeidsoppgaver, utforming av stilemner og emner for elevforedrag. | Norsk | 1959 s. 22 NB | ||
| Alle 37 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien» | Norsk | 1964 s. 23 NB |
| Alle 18 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › lesning. Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB |
«Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske» | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 97 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse. Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne | Norsk | 1974 s. 219 NB |
II. Lesing. Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing. | Norsk | 1974 s. 212 NB | ||
II. Lesing. Intensiv lesnad vil her seie at ein til tekstane knyter ein realkommentar, og at tekstane dannar haldepunkt i eit visst litteraturhistorisk og mytologisk oversyn i tillegg til at elevane skal kunne gjere greie for språklege moment i tekstane. | Norsk | 1974 s. 212 NB | ||
| Alle 33 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER › lesning. Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse. | Norski planen: Norsk m/skriftformingArbeidsmåter · litteratur | s. 107 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)7.–9. klassetrinn · islandsk og færøysk litteratur | s. 101 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › lesning. Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 106 NB | ||
| Alle 20 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. TILVALSSTOFF - særoppgave knytt til litteratur eller litteraturhistorie | Norsk | 1992 s. 337 NB |
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER - et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur, både på hovedmålet og sidemålet | Norsk | 1992 s. 68 NB | ||
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt. | Norsk | 1992 s. 29 NB | ||
| Alle 121 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › Mål – å la elevene arbeide med litteratur på måter som styrker identitetsfølelsen og gir dem syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger | Norsk | 1991 s. 130 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. | Norsk | 1991 s. 137 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … arbeidet frå modul 1) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som kulturformidlarar Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som … | Norsk | s. 11 NB |
Kapittel 1: Generell informasjon Faget har som ei sentral oppgåve å formidle innsikt i norsk språk og litteratur frå norrøn tid og opp til vår tid. | Norsk | s. 2 NB | ||
| Alle 59 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk | Norsk | s. 49 NB |
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene | Norsk | s. 52 NB | ||
Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster | NorskEtter 7. årstrinn | 2009 Kompetansemål · Etter 7. årstrinn Udir | ||
| Alle 110 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk | Norsk | 2026 s. 12 Udir |
| Alle 38 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R94 – språklige minoriteter 11 sitater
- R94 – samiske planer 35 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 22 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 5 sitater
- LK06 – samiske planer 47 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 16 sitater
- LK20 – samiske planer 14 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 17 sitater
- LK20 – voksne 2 sitater
- R76 – samiske planer 14 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Krig i litteraturen
- Litteratur
- Litteraturhistorie
- Litteraturhistorisk kontekstualisering
- Norsk litteratur
- Norsk litteratur etter 1940
- Oversatt litteratur
- Samisk litteratur