Litteraturhistorie og litteraturen i Norge emne

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

II. Minstekrav. › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

IV. Gamalnorsk.

Serleg bør ein i siste klassen i gymnaset freista orientera elevane i den moderne norske litteraturen.

2. Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om skriftlege massemedium fram til 1900.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere

Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere over, vurdere og tolke formen og innholdet i antikkens tekster i oversettelse.