Historie i oversikt emne

De andre Timer anvendes paa den europæiske og især den danske Statshistorie.

… 6. Knut den Mægtige. 7. Sverre Sigurdssøn. 8. Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. …

… bør indledes med en almindelig Oversigt over Ethnografien. Hvad Middelalderen og den nyere Tid angaar, skal den historiske Udvikling eftervises i et enkelt Folks Historie, …

… benyttes stadig ved undervisningen. I de udelte skoler vil der i regelen kun i ringe udstræk- ning blive anledning til at meddele verdens historisk stof.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… anmarks opløsning under Kristofer IU og gjenopreisning under Valdemar Atterdag. Margrete. Mødet i Kalmar. Margretes politikk Erik af Pommern og Engelbrekt Engelbrektsson. Unionens opløsning 1448. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede (,,de oplyste despoter» og deres virksomhed i Preussen, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige).

2. Vikingtiden.

Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene).

… historie. Under repetitionen gjennemgaaes derfor fuldstændig de dele av læreboken som omfatter fædrelandshistorien og verdenshistorien fra den nyere tid av. Kan man ikke faa tid …

Ved optagelsen i middelskolen skal eleven ha gjennemgaat »fortællinger av verdenshistorien, utførligere og mere sammenhængende av fædrelandshistorien«. Maalet for undervisningen i middelskolen er »kjendskap til …

Mest indgaaende skal fedrelandets og den nyere tids historie behandles, forat elevene kan vinde nogen forstaaelse av vor egen tid og det samfund hvori de …

MÅL

… og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. 2, Vikingtiden (omkr. 800 —1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. …

MÅL › 2. Unionstiden (1319 —1450).

Forening med Sverige. Hanseatene. Den store mannedauen. Nasjonal nedgang. Folkevisene. Den nordiske unionen. Unionsavtalen med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrer …

MÅL

… og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder. 3. Norge samlet og kristnet (omkr. 870 —1030). Harald Hårfagre. Håkon den gode. Olav Trygvason. Olav …

MÅL › 4. klasse.

2. Vikingtiden (omkring 800—1000). Vikinger og vikingferder. — Grunndrag av den gamle gudelæren. Skalder.

MÅL › 4. klasse. › 3. Norge samlet og kristnet (omkring 87D—1030).

3. Norge samlet og kristnet (omkring …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått. 3. Hellas: …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

90 k. Kalmarunionen (1397 ) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike dg for ei tid, men Sverike greier …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… 7. Norge omkr. 800—1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods …

Pensum.

… og krefter som førde til frigjeringsverket, og hovuddrag og hovudpersonar i norsk historie i det 19. og 20. hundreåret. Arkeologien, den indre norske voksteren i …

Arbeidsplan.

Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka.

I. Mål. › Generelle merknader.

… stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

… Betydningen av bedre redskaper. Bosetning i nye deler av landet. — Småriketida 600 — 850 e. Kr. 5. Vikingtida. Skip og ferder. Smykker. Norrøn gudetru.

Emneliste for historie › 10. Et område i Afrika gjennom tidene.

10. St område 1 Afrika gjennom tidene. 11. Den kristne misjon gjennom tidene,

Emneliste for historie

- ral i fatet m Arabis> kultur og araberne sonj loilturformidlere 7. Vikins-ene …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og hus. Busetjing. Gardsnamn. Ætta og folket. Bygdeting. Smårike. Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Det norske folket blir kristna: Gudetrua til nordbuane.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

… et mindre antall emner som knyttes sammen av en kortfattet oversikt. Nordens historie skal imidlertid være obligatorisk i alle perioder og utgjore en noenlunde sammenhengende …

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. …

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Noen av hovedemnene representerer større stoffbredde enn andre, for eksempel mennesker og samfunn før oss, Norge og Norden, Europa og andre verdensdeler, livsformer og livsgrunnlag …

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Struktur

… Programfag Hovedområder Historie og filosofi 1 Oldtid Antikken Middelalder Renessanse Opplysningstid Nyere tid Historie og filosofi 2 Mennesket i moderne tid Kunnskap og sannhetssøken Eksistens …

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden

Læreplan i historie og filosofi - programfag

Nyere tid og kritisk tenkning