Familie, oppvekst og hverdag emne

I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger.

III. Samfunnslære.

En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring.

I. Mdl.

Undervisningen i samfunnskunnskap skal ta sikte på en bredest mulig innføring i det samfunn elevene møter; — fra familien og bygdeeller bysamfunnet til statssamfunnet og verdenssamfunnet.

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

162 Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildringer fra gamle dager.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Utdanning og yrke: Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdanning. Yrkesutdanning. Etterutdanning. Omskoling. De unge og utdanningssamfunnet.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal også gjennom praktisk innføring oppdra til demokratisk samfunnsliv og demokratiske samlivsformer.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Gymnaset ber arbeide for å skape et mest mulig aktivt samvirke med det lokale samfunnet, både av allmenne kulturelle grunner og for å styrke og konkretisere undervisningen.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Gymnaset skal bidra til å bevare og styrke de demokratiske idealer for medmenneskelig samliv og liv i samfunn.

LÆRESTOFF

Familien er ei gruppe. Det same er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekrinsen som elevane bur i. Kommunen og landet er større einingar.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her kan en se nærmere på massemedienes rolle i det moderne samfunnet, gjerne som en fordypning av punktet om sosialisering og kulturoverføring.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

1.-6. KLASSE

Samfunnet treng aktive og medvitne medlemmer, som har innsikt i og forståing for mellommenneskelege tilhøve i ulike samanhengar.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 1.-3. klasse

Samar i Noreg: Busetjingsområde, arbeid. Oppvekstvilkår for samiske barn. Å vere tospråkleg. Skolegang. Segner og forteljingar.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Sentrale kulturelementer: Språk, dialekter. Duodji (håndverk, husflid), klestradisjoner. Joik (folkemusikk), sagn og fortellinger. Navngivning, slektstradisjoner og slektsbånd. Arbeidsdeling mellom kjønnene.

GENERELL DEL › Innb old

… opplæring — Allsidig utvikling av alle — Lærernes og veiledernes rolle — Formidlingsevne og aktiv læring — Læring som lagarbeid DET ALLMENNDANNEDE MENNESKE 14 — Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer — Felles forståelse iet spesialisert samfunn — Internasjonalisering og tradisjonskunnskap DET SAMARBEIDENDE MENNESKE 16 — En sammensatt ungdomskultur — Plikter og ansvar — Livskunnskap fra fellesskapet i skole og opplæring

Struktur

… hverandre. Programfagene er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi …

Struktur

… rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse Sosialisering Produksjon og arbeid Fordeling av goder Politikk og menneske- rettigheter Politiske prosesser og institusjoner Demokrati og medborger - skap Internasjonale politiske systemer og aktører Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter Menneske- …

Kjerneelementer › Kjerneelementet verdensbilde og menneskesyn handler om hvordan

Utforsking av temaer som religion, mytologi, filosofi, kjønnsroller, politiske ideologier og vitenskapens utvikling i en antikk kontekst inngår også i kjerneelementet.