Familie, oppvekst og hverdag

Bliver Antallet af skolepligtige Børn i nogen Kreds saa stort, at de ikke hensigtsmæssigen kunne undervises af een Lærer til samme Tid, skal enten Børnene deles i Afdelinger, der søge Skolen til forskjellige Tider, eller Hjælpelærere (Mænd eller Kvinder) ansættes.

Skolecommissionen bør, hvor det findes hensigtsmæssigt, virfe for Oprettelsen af høiere Almueskoler.

Saadanne kunne med vedkommende Communebestyrelses Samtykke oprettes med eller uden Bidrag af Amtsskolekassen som særegne Skoler, eller knyttes til en Kredsskole eller til et Skolelærerseminarium.

I den høiere Almueskole gives en fuldstændigere Underviisning i Kredsskolens almindelige Lærefag og i saamange af efternævnte Lærefag, som hver Skoles Plan bestemmer, nemlig: Modersmaalet, Geographi, Historie, Naturkundskab, Tegning og Udmaalingslære.

I Henseende til de Almueskoler, som ere stiftede og vedligeholdes ved privat Velgjørenhed, forholdes efter de Fundatser, som for dem ere eller vorde givne.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Gjennom denne familiens gjeremål of. samliv forsøker vi så å oppleve noe av det særmerkte ved denne perioden eller kulturen.

Gjennom de valgte eksemplene skal en gi elevene forståelse for hvilke krav som stilles til dem og hva som er deres rettigheter og plikter i

Orden. Oppförsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Kontakt mellom enkeltmennesker, mellom grupper, mellom samfunnet og enkeltmennesket. Vår tilknytning til forskjellige grupper (familie, kamerater, foreninger, nasjon, rase m.v.) Forholdet lærer-elev.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… i det andre. Alternativ A. Kontakt op> "nåvirknin . Kontakt mellom enkeltmennesker, mellom grupper, mellom samfunnet og enkeltmennesket. Vår tilknytning til forskjellige grupper (familie, kamerater, foreninger, nasjon, rase m.v.) Forholdet lærer-elev. Fra bern til voksen. Hvilke, krev stiller ungdommen til samfunnet. hvilke krav stiller samfunnet til ungdommen? vål og midler i oppdragelsen, forholdet mellom generasjonene. Hva kreves av den som …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Alternativ A. Kontakt op> "nåvirknin . Kontakt mellom enkeltmennesker, mellom grupper, mellom samfunnet og enkeltmennesket. Vår tilknytning til forskjellige grupper (familie, kamerater, foreninger, nasjon, rase m.v.) Forholdet lærer-elev. Fra bern til voksen. Hvilke, krev stiller ungdommen til samfunnet. hvilke krav stiller samfunnet til ungdommen? vål og midler i oppdragelsen, forholdet mellom generasjonene. Hva kreves av den som skal være med …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… . Kontakt mellom enkeltmennesker, mellom grupper, mellom samfunnet og enkeltmennesket. Vår tilknytning til forskjellige grupper (familie, kamerater, foreninger, nasjon, rase m.v.) Forholdet lærer-elev. Fra bern til voksen. Hvilke, krev stiller ungdommen til samfunnet. hvilke krav stiller samfunnet til ungdommen? vål og midler i oppdragelsen, forholdet mellom generasjonene. Hva kreves av den som skal være med å ts avgjorelser? Innstillinger og …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

vål og midler i oppdragelsen, forholdet mellom generasjonene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Toleranse. Lojalitet og sosielt ansvar. Rasefordommer, (i i .9 kr* i ri i n p -" i n c Massemedier. Radio. TV. Tilm. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

29^ rke og o'konomi. Næringsliv Den enkelte familien. Fordelingen av oppgaver i familien. Rollen som gutt/pike, mann/kvinne. Tekniske hjelpemidler i hjemmet. Lommepenger. Tenåringenes f orbruksvener . Finansiering av utdannelse. Familiens utgifter til utstyr og forbruksvarer. Hjelp til vanskeligstilte familier. Barnetrygd. Sparing. Forsikring. Lån til store investeringer. Avbetaling. Næringsliv og -Okonomi i kommune og fylkeskommune. Yrkestradis jon. Utdannelse. Yrkesf ordeling. Omskolering. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Fordelingen av oppgaver i familien. Rollen som gutt/pike, mann/kvinne. Tekniske hjelpemidler i hjemmet. Lommepenger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… . Overbef olkning. FTJ-t i Itak. Rode ..ors . !.!is.ion. Fredsarbeid Lov os rett. Skrevne og uskrevne regler som grunnlag for samarbeid og fellesskap. Traf ikk-kunnskap. Gkolens ordensregler. Familiens juridiske grunnlag. Skilsmisse. Den opplaste familie. Barn utenfor ekteskap. ?oliti og politivedtekter. livordan lover, reglementer og andre bindende bestemmelser blir til. Rettsvesenet i ': T orge. Rettssikkerhet, domstolenes organisasjon og virksomhet. …

Skilsmisse. Den oppløste familie. Barn utenfor ekteskap.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Påbud, forbud og tillatelser. Barns or: foreldres gjensidige ensver. "olitiet som opodreger, beskytter og kontroller Lovgivning i A Torge.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Samhørighet med andre, (familie, nasjon, verdens- samfunn) . Sammenbindende faktorer (språk, kultur tradisjon, religion, politisk oppfatning) .

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Foreldre og barn for og nå- Behov og forbruk hos de unge.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

297 Ung I dag. Foreldre og barn for og nå- Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom 1 andre land. Hjem og familie. Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. .Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjemmeinnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

297 Ung I dag. Foreldre og barn for og nå- Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom 1 andre land. Hjem og familie. Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. .Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjemmeinnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

297 Ung I dag. Foreldre og barn for og nå- Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom 1 andre land. Hjem og familie. Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. .Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjemmeinnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Ung I dag. Foreldre og barn for og nå- Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom 1 andre land. Hjem og familie. Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. .Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjemmeinnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… og nå- Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom 1 andre land. Hjem og familie. Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. .Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjemmeinnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Familiens okonomi. Inntekter. Familiens budsjett. Sparing. Forsikring. Skatter, og avgifter. Selvangivelse* Barnetrygd. Forholdene i ulike yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn).

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres …

Alminnelige regler for takt og tone, for orden og oppførsel, både hjemme og ute blant andre er forhold som elevene er orientert om lenge før

Skolen skal gi elevene orientering og veiledning på dette feltet, om hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner og hva en venter av dem

I klasse og skolesamfunnet er det en rekke oppgaver som kan drøftes og løses gjennom aktivt samarbeid.

Elevene kan få ansvaret for noe av dette, bøker og læremidler som skal hentes, fritt materiell som skal deles ut o.l

Viktig er det at skolen lærer elevene til å ta hensyn til hverandre.

De må kunne vente på tur, ta på seg oppgaver som ikke alltid er like morsomme, og lære seg til å samarbeide med de andre

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Hjemmet og skolen er de deler av samfunnet som forst kommer inn i bildet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… En kan også i noen grad engasjere folk til å komme på skolen for å redegjøi j eller la seg intervjue. Skolen rna gå bevisst inn for å utvide elevenes perspektiv, når det gjelder deres samfunnssyn, slik et de foler ansvaret for de oppgavene de skpl være med på å lb* se. Familien er ett samfunn. Det sernme £.1 elder.

Hensynet til samfunnet og fellesskapet medförer at den enkelte ofte må slå av på sine personlige krav til fri utfoldelse.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

På den annen side vil det være tilfeller der nettopp individets sirlige innsats vil komme felleskepet til gode.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Samtidig med at elevene oves opp til ansvar må en også lære dem å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter sine borgere til gjengjeld.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Indirekte skatter. Friser og lonninger. Levestandard. Det økonomisk kretsløp. Import og eksport. Handelsbalanse.. Konjunkturer, økonomiske, avtaler. Toll. Transport. Utviklingslandenes problemer. Sosiale spørsmål. Kroppens og sinnets helse "Ernæring og hygiene. Sport og idrett. Fritid og hobby- Narkotikaproblemer. Edruskap. Sosialpolitikk. Trygder. Helsestell. Stønadsordninger. Barnehager. Eldreomsorg. Skole og utdannelse. Skoleplikt .og utdannelsesrett . Mlmenn- og yrkesutdannelse. Natur- og miljovern. Fredning. Kampen mot forurensninger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrkesgrupper, ulike landsdeler og forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… forskjellige land. Næringsliv og yrkesstruktur. Hjemstedets næringsliv. Yrkesstrukturen i landet vårt Arbeidskontor. Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Arbeidsløshet. Arbeidskonflikter. Streik; Yrkesorganisasjoner. Forholdene i ulike land (U-land, I-land). Utdanning og yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og …

HEIMSTADLÆRE. › 11. Minstekrav.

Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, - og livet i heimen i yrke og helg.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 1. klasse.

208 HEIMEN: Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset, Rommene„ Sammenlikning med skolen.

KAPITTEL 15

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølve, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis han blir forma.

KAPITTEL 15 › MÅL

… og miljø, å gje elevane varierte erfaringar og opplevingar, og tru på eigne evner innanfor dei felta orienteringsfaget femner om, å stimulera fantasi og skaparevne og oppmuntra til å bruka sansane og utforska omgjevnadene, å hjelpa elvane til å ta ansvar og visa omsorg for medmenneske i heim, skule og samfunn, og stimulera til ansvarleg engasjement lokalt, nasjonalt og internasjonalt,

KAPITTEL 15 › BARN SIN KVARDAG

Elevane skal læra å sjå seg sjølve som medansvarlege i heimen, på skulen og i kameratflokken, og læra respekt for menneske med ulik bakgrunn.

KAPITTEL 15 › BARN SIN KVARDAG

Elevane skal læra å sjå seg sjølve som medansvarlege i heimen, på skulen og i kameratflokken, og læra respekt for menneske med ulik bakgrunn.

KAPITTEL 15 › BARN SIN KVARDAG

Spørsmål om heim og familie må sjåast i samanheng med heimkunnskap.