Familie, oppvekst og hverdag emne

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker. Skolen. Barnet. Heimen Planter og dyr nær skolen. Jul. Årstider. Tid. Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, snømann, snøhus m. m. Småarbeid: Ting laget av kartong til bruk ved barnas arbeid i skolen. Eks.: Eske til bokstaver, regnebrikker m. m. Lita bok til de første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, …

II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Ung i dag : Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom i andre land.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg og høytid, jul påske, pinse, 1. mai, 17. mai, ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

ARBEIDSMÅTER

Også når det gjelder den praktiske gjennomføring, bør klassen forsøke å komme fram til faste regler, for eksempel med hensyn til oppbevaring og rydding av utstyr og materiell, arbeidsfordelingen mellom og innenfor eventuelle grupper, fordeling av ansvar for forskjellige gjøremål og annet.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det kan dog være grunn til å anta at om en skal makte å etablere en reell desentralisering av initiativ i skolesamfunnet, må de ulike parter ha reell medbestemmelse i ledelsen av skoien.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Ved å hjelpe elevene til en rik utvikling av alle ovner, er skolen med på å skape grunnlag og muligheter for en verdifull utnytting nv fritida.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Det kan også vere aktuelt å trekkje inn den kampen menn har ført for like rettar, f.eks. i barnefordeling ved skilsmisser, og mannsorganisering for slike formål.

Del 3 a › 2. MÅL

Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og det religiøse liv, småbarnsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, arbeidsplassen, foreninger/organisasjoner.

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Å høre til i nærmiljøet. Barn med ulik livserfaring og ulike forutsetnin- ger. Bibliotek. Idrett, lekeplasser, respekt. Innvandrere.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 1.-3. klasse

Ansvar for fellesskap i hjemmet: Ulike familietyper. Forhold til foreldre og søsken. Kjønnsroller. Kosthold, enkel matlaging. Lommepenger.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

… lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget

- utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Faget skal bidra til at elevene kan gjøre gode livsvalg og håndtere utfordringer knyttet til seksualitet, personlig økonomi, rus, utenforskap og digital samhandling.