Familie, oppvekst og hverdag emne

Læretimerne skulle være fra 5 til 7 daglig efter Aarstiden.

Børnene inddeles, saavidt muligt, med Hensyn til deres Kundskab, i to Asfdelinger, i hvilke gives særskilt Underviisning, saaledes som nedenfor soreskrives.

11. Minstekrav.

Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, og livet i heimen i yrke og helg.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Heimen: Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset. Rommene. Sammenlikning med skolen.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

1. Familierett, arverett.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

ellers plan for heimkunnskap.) 6. Heim og familie. Hvorfor holder vi sammen i familier? Familien et samfunn i det små. — Våre nærmeste forfedre. Barnas stilling i familielivet før og nå.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Ung i dag: Foreldre og barn før og no. Behov og forbruk hos dei unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblem. Generasjonsmotsetningar. Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei unge blir fornorska. Ungdom i andre land.

MÅL

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Som tilvalsstoff kan elevane arbeide med sider av familien som ikkje er tekne opp i kjeraestoffet, eller utdjupe noko av stoffet derifrå.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I alle yrkesfaglige studieretninger skal elevene så vidt mulig kunne velge mellom kurs som gir overveiende yrkesopplæring (ettårige grunnkurs og videregående kurs) og kurs med en bredere allmenn fagkrets ved siden av den egentlige yrkesopplæringen (toårige grunnkurs).

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Arbeidet med emnet skal gje elevane kunnskap og haldningar som hjelper dei til å ta del i samarbeid og fellesskap med andre, frå det nære miljøet til større delar av samfunnet.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar.

BARNS HVERDAG

klasse Skolen – en arbeidsplass: Skoledemokrati. Klasse- og elevrådsarbeid, andre råds- organer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 4.-6. klasse

Å leve sammen: Ulike samarbeidsformer. Omsorg for medmennesker lokalt og globalt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE

… nærmiljøet. Undervisningen må hjelpe elevene til å utvikle selvstendige holdninger og standpunkter. Fakta om rusmidler må være i samsvar med modning og behov for informasjon hos elevene. Samlivslære er sentralt i dette emnet. Det henger også sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker. I undervisningen i samlivslære må en …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Flerkulturelle trekk i samfunnet: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn.

Kompetansemål

- gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn

Kompetansemål › Livsfasene

- gjøre rede for teorier om valg av samlivspartner, analysere årsaker til samlivsproblemer og drøfte hvordan problemene kan forebygges og løses

Formål

Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et samfunn.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over hvordan det kan oppleves ikke å være del av fellesskapet