Familie, oppvekst og hverdag emne

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og omgangsformer. Plan for trafikksikkerhet. Besøk utenfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Regler for klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting …

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Kjånnsrolieprob lemens - rolle, rollekonflikt

LÆRESTOFF

Dersom ein vil knyte stoffet til ein tenkt familie, bør ein dra inn fleire typar av familiar, også familiar der far eller mor eller begge foreldra manglar.

HEIMSTADLÆRE I SPRÅKBLANDINGSDISTRIKTER

Barna må lære å forstå at selv om hjemmene er ulike, utgjør de alle en ramme om familien og slekten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og deres funksjon. Ulike slags bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) . Vegetasjon og dyreliv. …

Del 3 a › 2. MÅL

… eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primærog sekundærgrupper, referansegrupper Deltakarar i sosialiseringsprosessen (normkjelder) i vårt samfunn: F.eks. familien (sjå neste punkt) og andre primærgrupper, barnehagar/skolar, massemedium, kyrkjer, arbeidsplassar, Forsvaret, organisasjonar Familien

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Ei viss drøfting av massemedia hører også heime i VKI, i samband med sosialiseringa (emne 3).

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og har betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familielieforhold i andre land.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

De skal ha kjennskap til samspillet mellom individ og samfunn og kunne vurdere ulike former for avvik Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og …

Kapittel 1:

Faget samfunnslære skal bidra til å gi elevene økt bevissthet om hva som kreves av den enkelte for å leve i samliv og i samhandling med andre.

Formål

Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg.

Livsfasene

Det omfatter også hvordan utfordringer i aldersperiodene henger sammen med egne ressurser, forhold i omgivelsene og i samfunnet ellers.

GENERELL DEL › Innledning

Alle elever har rett til opplæring i ryddige og rolige former, og har seiv medansvar for dette.

Om faget › Kjerneelementer › Livsmestring og livsfaser

Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet. Forståelse av sosialisering, behovsdekning, mangfold, kjønn og identitet står sentralt.