Læreplanatlas

Muntlig presentasjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

III. Det mundtlige foredrag.

Men ikke ethvert foredrag bør underkastes de andre elevers kritik, da denne meget ofte har en tendens til at hefte sig ved uvæsentlige ting.

Norsks. 69 NB
Alle 10 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeidsoppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

Historiei planen: Soges. 80 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

Norsk1964 s. 58 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

Norsk1957 s. 59 NB
Alle 136 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

Til å øya opp evna til munnleg målbruk bør elevane få høve til å arbeida ut og føra fram foredrag og utgreiingar om sjølvvalde emne, eller emne som læraren tek ut for dei mellom aktuelt tilfang av interesse for elevane.

NorskUndervisningsplanar til rettleiing1948 s. 25 NB
Alle 2 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Klasse III

Resten av eksamenspensumet blir gjennomgått. Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum. Elevforedrag som i klasse II. Litteraturhistorie blir gjennomgått i sammenheng.

Norsk1959 s. 24 NB

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

Norsk1959 s. 21 NB
Alle 19 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Lesning.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

Norsk1964 s. 22 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

Norsks. 79 NB

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

Norsks. 86 NB
Alle 71 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn)s. 98 NB
«Elevene må gradvis få øving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende gjennom referater, elevforedrag, dialoger, intervjuer, diskusjoner o.l.»
Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB
Alle 21 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Resultata skal presenterast for klassa, og dei elevane som høyrer på, skal venje seg til å notere det viktigaste av det som vert lagt fram.»
Norsk1974 s. 217 NB

ARBEIDSMÅTER

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

Norsks. 38 (utledet) NB
Alle 25 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei …

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 100 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 100 NB
Alle 45 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

Norsk1992 s. 18 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- foredrag (korte) — intervju b. Skriftlig bruk av språket

Norsk1992 s. 62 NB

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

Norsk
Alle 159 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

Norsk1986 s. 120 NB

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

Norsk1986 s. 115 NB

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

— Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat.

Norsk1986 s. 116 NB
Alle 25 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

En må legge vekt på det som gjør framføringen uttrykksfull.

Norsk1991 s. 135 NB
Alle 13 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Muntlige tekster

- presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet

NorskKompetansemål Udir
Alle 59 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

NorskKompetansemål etter 4. trinns. 6 Udir
Alle 29 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «den herlige Veltalenhed, han havde faaet som Vuggegave.» s. 316
  2. Vis omtaler
    • «I saadanne tilfælde mente jeg da, at læsebogen kunde tjene som en ledetraad for lærerens foredrag» s. IV

Beslektet

Hendelser og emner