Muntlig presentasjon emne

III. Det mundtlige foredrag.

I store klasser er det selvfølgelig ikke gjørlig at la alle elever holde foredrag.

Til avveksling benyttes ogsaa mundtlig og skriftlig gjenfortælling.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing. Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar …

I. Mål.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

111. Rettleiing.

Saman med teikninga høyrer forteljinga til dei naturlege meldingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

Elever som har særlige vansker med å opptre foran klassen, kan føre fram sine muntlige særoppgaver på annen måte —■ for eksempel i form av en samtale med læreren, som svar på spørsmål fra me dele vene osv.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde et foredrag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig . i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Slike utgreiingar legg dei munnleg fram for klassa.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Krava til formuleringsevne blir større, t.d. når det gjeld elevforedrag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- ei klar, sakleg framføring av stoffet dokumentasjon

4. ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvenser for arbeidet med faget

… tidkrevende arbeidsmåter på andre feiter. Det stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f.eks. ved a) gjennomgåelse av en kortfattet grunntekst b) lærerforedrag c) elevforedrag d) klassesamtale ut fra bilder, kart, diagrammer. tabeller e.l. I alle fall må det her bli tale om en rask gjennomgåelse.

I. Munnleg bruk av språket

Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg. Krava til prestasjonar og framføring aukar. Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, …

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Andre munnlege sjangrar: Elevane bør få arbeide med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Fortsette med uformelle muntlige aktiviteter. Framføring av tekster. Dansk og svensk. Dramatisering. — Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak. Kontaktø- velser i forhold til offentlige institusjoner og personer. Klargjøring av hvordan en best varierer uttrykksformen for å nå fram med budskapet.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn må de få framføre det de lager – i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 1.-3. klasse

Aktiviteter: Lytte, lese, framføre, dramatisere. Spekulere, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Le, gråte, grøsse, drømme, kose seg, ergre seg. Skape grunnstemning, utgangspunkt for og ramme om skrivesituasjoner, lage «tenningspunkt» til eller innslag i større prosjekter. Ape etter, omskrive, skrive selv(stendig). Leve seg inn i mye og gjennom mye – miljø, historiske forhold, skjebner, hendinger. Skaffe seg allslags kunnskap. Tekster: …

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- framføre tekster for medelever

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i historiefaget er å kunne framstille et faglig emne presist og selvstendig og å bruke faglige begreper i egen argumentasjon.