Læreplanatlas

Lytting og visuell resepsjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Kommer en ikke ut med stykket eller avsnittet i en time, må læreren lese resten for barna, så de får en naturlig avslutning på lesetimen.»
Norsks. 57 NB
Alle 21 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i klassen i forbindelse med en aktuell hending 0.1.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 104 NB

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Grunnlaget er det muntlige språket, slik elevene møter det hos seg selv, i sine nærmeste omgivelser og i radio og fjernsyn.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB
Alle 31 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 97 NB
«Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 97 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 97 NB
Alle 49 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

Norsk1985 s. 110 NB

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- utval av innlesen skjønnlitteratur på lydband eller plater

Norsk1985 s. 34 NB

C. Arbeidsteknikk .

… x lesning • x Oversiktslesning: Eleven skal kjenne grunntrekkene av verket slik at han kan gjengi hoved- innholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tematisk/ genreiressig sammenheng • xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genres tudium byttes ut med en innføring i filmkunnskap og filmforståelse.

Norsk1974 s. 36 NB
Alle 26 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt, får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper.

Norsk1986 s. 114 NB

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang, bevegelse. Se på bilder, tegne selv, lytte til, framføre med.

Norsk1986 s. 114 NB

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Stavrimøving (med spesiell vekt på lyttetrening), motorisk trening, begrepstrening.

Norsk1986 s. 114 NB
Alle 38 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene bør tidlig få høre sidemåls-tekster og synge sanger på sidemålet og på dialekt.

Norsk1991 s. 145 NB

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

Norsk1991 s. 133 NB

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

Norsk1991 s. 129 NB
Alle 18 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… samisk litteratur skal vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ~ Eit representativt utval av dikt (ca. halvparten av utvalet …

Norsks. 8 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke lytte-, tale- og skrivestrategier tilpasset formålet

Andre fags. 226 NB

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjonen Det omfatter også språklig repertoar - ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng - og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner.

Andre fags. 102 NB

Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språkets formverk og tekststrukturar i skriftlige og muntlige framstillinger forstå lengre skriftlige og muntlige framstillinger om ulike personlige, tverrfaglige og samfunnsmessige emner

Andre fags. 228 NB
Alle 84 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer.

Norsk2026 s. 5 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler

NorskKompetansemål etter 7. trinn2026 s. 8 Udir
Alle 19 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner