Læreplanatlas

Lytting og visuell resepsjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp.»
Norsks. 59 NB
«I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj»
Norsk1954 s. 58 NB
«Bilder fra Pompei — skildring av livet der.»
Historie1957 s. 86 NB
Alle 21 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

Norsk1959 s. 23 NB
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 93 NB
Alle 31 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«sin ferdighet i å oppfatte muntlig orientering. »
Generell dels. 7 NB
Alle 5 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må og hjelpe elevane til å få kontakt med dei norsktalande elevane på skolen, slik-at dei også i fritida kan høyre norsk og vere i eit norsktalande miljø.

Norsk1980 s. 129 NB

ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

Samfunnsfags. 187 NB

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Lydrette ord lærer ein blant anna ved lydanalyse, slik at eleven oppfattar dei enkelte lydane som ordet er sett saman av.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 108 NB
Alle 49 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Norsk grunnkurs i studieretning for handel og kontor 89 Som grunnlag for muntlig aktivitet kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest, eller et foredrag de har hørt.

Norsk1992 s. 89 NB

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre arbeid frå den eine målforma til den andre, ved fri attgjeving av tekster på lydband 0.1.

Norsk1985 s. 96 NB

2. MÅL

I tilknytning til litteraturlesningen bør film og teaterkunst utnyttes i opplæringen.

Norsk1974 s. 19 NB
Alle 26 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få øving i å høyre dansk og svensk, slik at dei etter kvart forstår desse grannespråka og kan snakke med danskar og svenskar.

Norsk1986 s. 115 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Sansetrening (med særleg vekt på lyttetrening), motorisk trening, omgrepstrening.

Norsk1986 s. 114 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høyre, sjå, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevane nye røynsler og lærer nye omgrep.

Norsk1986 s. 114 NB
Alle 38 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper.

Norsk1991 s. 133 NB
Alle 18 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

… litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå det dei les, høyrer og ser, skrive i ulike sjangrar, blant anna …

Norsks. 119 NB
Alle 21 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner

Norsk2026 s. 11 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne lytte til, tolke, formulere og fremme meninger, gi respons og diskutere med andre.

Samfunnsfag

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale.

Norsk2026 s. 4 Udir
Alle 19 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner