Lytting og visuell resepsjon

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Vurdering av informasjon I vår tid mottar ikke menneskene informasjoner bare gjennom det talte og skrevne språk. Ut fra den kjensgjerning at moderne massemedier spiller en stadig større rolle når det gjelder informasjon, meninger og vurderinger, må det nå understrekes at undervisningen i norsk også skal gi elevene øving i å motta og vurdere informasjoner og opplevelser fra ulike kilder.

Evnen til å lytte og se er en forutsetning for en naturlig språkutvikling.

Øving i å lytte og se må derfor inngå i morsmålsopplæringen.

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelsene, fortelling, samtale, dramatisk framstilling, bilder og radio-, film- og fjernsynsprogrammer.

Gjennom hele skoletiden bør elevene oppmuntres til å lytte og se slik at de kan ta imot hva de ulike kildene forteller.

Det er ikke bare spørsmål om å utvikle evne til å motta.

Å lytte og se oppmerksomt er samtidig spørsmål om evne til å vurdere, til å skille ut og velge informasjoner, inntrykk og påvirkninger.

Det første møte med litteraturen bør skje ved bildeböker og ved opplesning og fortelling.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

De må få hore sin egen rost på lydbånd.

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

Oppmerksomheten for lyden kan skjerpes ved å lytte til små fortellinger, lydlek og rim der den aktuelle lyden er framhevet.

Det kan være lettest å få tak i en konsonants kvalitet og egenart når eleven lytter til den som siste lyd i ordet.

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som engasjerer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

En tydelig uttale og ovelse i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for å lære rettskrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Elevene må få Sving i å lytte seg fram til lydtegn, de skal artikulere lydene og ordene, og de skal gis anledning til å feste synsbildet av ordene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de l&veste klassetrinn får elevene ove opp språk-6're og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å' bruke' det i mer fri skrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Men læreren må tidlig lese hoyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Sendinger på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bc*r utnyttes.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

Hvis det kan skaffes innspillinger der forfattere leser sine egne verker, bør de brukes.

Om mulig bør teaterbesøk inngå i arbeidet med det skjønnlitterære stoffet.

en fengslende framføring av stoffet vil elevene kunne motiveres til å bli aktive lyttere.

Lyttingen kan naturlig føre til en form for fri oppgave, der elevene henter motiv fra det de har hørt.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Høytlesning av småvers og dikt kan derimot ved 'førstegangs gjennomgåelse gi elevene, større opplevelse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Forlesning ved gjennomgåelse av nye ord kan være til nytte for svakere lesere .

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

På disse klassetrinnene bor også elevene fa trening i å mott? og vurdere informasjoner fra massemedier.

NORSK › 3. Arbeidsmåter. › 1. klasse.

Barna må øves til å lytte når læreren eller de andre barna forteller. Iblant kan de lytte etter lyder av forskjellig slag og gjette hva det er.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Barna øves i å motta beskjeder og gi dem videre etter minnet i forbindelse med praktiske øvinger.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det er oppdragende at elevene venner seg til å si sin mening, og at de venner seg til å høre andres mening.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Men når det gjelder oppfatningen av innholdet, kan denne undertiden bli vel så god som ved lesing av punktskrift, helst da for elever som leser dårlig.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

I alle fall er det meget viktig at ele vene under veiledning også får en innføring i denne delen av bøkenes verden, noe som kan få ster betydning for deres bokvalg og lesevaner senere.

SAMFUNNSFAG. › I. MÅL. › 3. Studieteknikk.

De sterkt svaksynte og blinde gjøres fortrolig med de auditive kilder til samfunnsorientering (foredrag, de forskjellige poster i radio) og læres opp til å nyttiggjøre seg de seendes hjelp når det gjelder å finne stoff i oppslagsbøker og leksika der disse ikke finnes i punktskrift eller lydbøker.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 2. klasse.

… ull. SKOGEN: Nåletrær og lauvtrær. De ymse deler av treet. Lauvsprett - og spiring. Vekst. Næring. Ymse slag jordsmonn Lauvfall. Skogbunnen: Bregner, lyng, blomsterplanter m.m. Bær. Sopp Fugleliv om våren. Lytte til fuglesangen. Ferskvann: Oppkomme, bekk, dam, tjern. Dyreliv. Skogtur høst og vår. Arbeidsøvinger: Forme frukter, bær, sopp. Forme fuglereir med egg. Sjøen og hamna; Sjøen. v ann, salt og …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

… Skille forskjellige lyder, hvor lyden kommer fra. Læreren kan sta bak et skjermbrett og gjøre forskjellige lyd, og barna gjetter hva det er. - Skritt, hvem kommer. Det rasler i løvet, i papir, regnet, …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Om våren når flyttfuglene kommer tilbake, gå ut i første time og lytte til fuglesangen. Grammofonplater med fuglelåt.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei får vera spontane, utvikla forteljarglede i ein trygg klasseatmosfære og venja seg til å lytta til andre.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får bruka talemålet i varierte og meiningsfylte samanhengar, læra å ta ordet og gjera seg gjeldande i ulike situasjonar, læra å lytta konsentrert og aktivt til kvarandre, framføra ulike typar tekstar, både eigne og andre sine, bruka varierte munnlege uttrykksmåtar som gjev erfaring og innsikt i språklege verkemiddel, læra å forstå dansk og svensk.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane må heile tida venja seg til å lytta til andre.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Lesa, lytta, framfora: Elevane må på alle klassesteg få lesa litteratur og høyra på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Elevane må få kjennskap til eldre og nyare dramatikk, og sjå profesjonelle teaterframsyningar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Elevane skal frå 1. klasse høyra sidemålstekstar og syngja songar på sidemålet og på dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom heile grunnskulen skal kunnskapen om sidemålet utvidast ved at elevane les og høyrer skjønnlitteratur og andre engasjerande tekstar.

KAPITTEL 10 › MÅL

Arbeidet med faget gir elevene innsikt i bruken av norsk og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — …

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene skal øve opp evnen til å forstå norsk tale og lese norske tekster, og ferdigheten til selv å gi uttrykk for tanker, følelser og meninger.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

klasse Lytte: Lytte til ulike stemmer i ulike konkrete sammenhenger (variasjon av lyd, bilde, situasjon og person). Lytte til læreren, medelever, lydbånd, video.