Lytting og visuell resepsjon emne

ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Gjennom hele skoletiden bør elevene oppmuntres til å lytte og se, slik at de kan ta imot det de ulike kildene forteller.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

På de laveste klassetrinn får elevene øve opp språkøre og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i mer fri skrivning.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Til denne delen av undervisningen bør en også benytte lydbandopptak av kåserier, foredrag 0.1. Videobandopptak vil også kunne bli til nytte her.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse kan vere aktuell i emne der dugleiksøvinga er viktig, t.d. når ein skal informere om samfunnsfaglege emne ved foredrag, demonstrasjon, framsyning av film og fjernsynsprogram.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv. Biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar i variert utval. Leik, song, rørsle. Sjå på bilete, teikne sjølv. Inntrykk frå andre medium. Sansetrening (med særleg vekt på lyttetrening), motorisk trening, omgrepstrening. Språkleg merksemd gjennom leikprega arbeid med språklydar, bokstavar, ord, setningar, rim, regler og enkle småtekstar.

MEDIUM OG EDB

… menneske hjelp til å orientere seg i straumen av informasjon og til å utvikle haldningar slik at dei kan velje og vurdere i eit aukande medietilbod oppleve og tolke bodskap i kunstnarleg framstellingsform Eigen bruk: Elevane lærer korleis dei kan gjere seg nytte av informasjonsteknologi i arbeid med ulike oppgåver og når dei skal presentere norskfagleg stoff for andre. Dei …

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høyt- lesing er en særlig verdifull fellesopplevelse helt fra første skoledag.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

INNLEIING

Elevane bør få besøk på skulen av personar som kan fortelje om spesielle hendingar og opplevingar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Kunnskap om språk og kultur

… kan brukast til, kor ulikt det kan vere, og korleis deira eige språk har utvikla seg frå dei var små få røynsle med spelereglar for samtale i ulike samanhengar, og røyne kvifor det er viktig å lytte til kvarandre snakke om munnlege episke sjangrar og sjangrar som blir brukte i leik vitje skulebiblioteket eller eit anna bibliotek og gjere seg …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lytte og tale

- sjå og snakke om program på fjernsyn

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• formidle egne opplevelser av film, teater og musikk og vurdere bruk av virkemidler

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.

Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller på norsk eller tegnspråk som aktør og tilhører