Lytting og visuell resepsjon emne

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre om det de ikke forstår.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Men læreren må tidlig lese høyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må under heile kurset få høve til å korrigere uttalen sin ved å høyre på islandske originalopptak.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for muntlig aktivitet, kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest eller et foredrag de har hørt.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale og skrift.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må få ulike klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Sansetrening (med spesiell vekt på lyttetrening), motorisk trening, begrepstrening.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må få være spontane, utvikle fortellerglede i en trygg klasseatmosfære og venne seg til å lytte til andre.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.

INNLEIING

Eit rikt ordforråd og skjerpa sans for mangfaldet i språket stimulerer både lytting og lesing og evna til å uttrykkje seg.

LÆREPLAN I ENGELSK

Kommunikasjon skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og spontan muntlig samhandling, også med bruk av hensiktsmessige kommunikasj onsstrategier.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til, vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner på norsk eller tegnspråk

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer.