Språkhistorie emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «En kort oversigt over vort sprogs historiske udvikling gjennemgaaes i sammenhæng.» | Norsk | 1903 s. 19 NB |
| Alle 8 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: … faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). b) Litteraturhistorie. c) Språkhistorie. d) Lesing av dansk og svensk litteratur. e) Øvingar i rettskriving og … | Norsk | s. 21 NB |
Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege samanhengen … | Norsk | 1959 s. 26 NB | ||
Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: 4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie. | Norsk | s. 21 NB | ||
| Alle 10 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet Allerede fra 4. klassetrin og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 105 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | MÅL › 2.2. Kommentarar til målet. Gjennorn slik jamføring mellom det gamle målet og norsk mål i vår tid skal elevane få auge på nokre av dei drivkrefter som har forma … | Norsk | 1974 s. 208 NB |
B. Litterære hovedpunkter. … r uk, tidveksling, gjerne p<3 grunnlag av utvalgt tekstmateriale 3, Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: a j Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden … | Norsk | ca. s. 25 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket … språkproblem og emne som går på bruken av språket. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål … | NorskEmneliste for 3. årssteget | |
I. Munnleg bruk av språket (Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi. | Norsk | 1992 s. 185 NB | ||
I. Munnleg bruk av språket Ei kort innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gi elevane noko kjennskap til systemet i det norrøne målet og til somme særtrekk … | Norsk | 1992 s. 185 NB | ||
| Alle 79 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Mål Hovudemnet språklære legg vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjere elevane til betre språkbrukarar. | Norsk | 1986 s. 112 NB |
SPRÅKLÆRE Høgare opp i skolegangen bør elevane få høyre om striden om språkspørsmål og språknormering i norsk historie. | Norsk | 1986 s. 124 NB | ||
SIDEMÅLET 7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv. | Norsk | 1986 s. 126 NB | ||
| Alle 21 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål … i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege … | Norsk | s. 21 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment … om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og … | Norsk | s. 12 NB | ||
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål … same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige … | Norsk | s. 17 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Kunnskap om språk og kultur … kjende med at bokstavar har namn og representerer språklydar. Lære om opphavet til nokre ord. Få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på … | Norsk | s. 118 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Kunnskap om språk og kultur Arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og setje forfattarar dei arbeider med, inn på ei tidslinje. | Norsk | s. 127 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Kunnskap om språk og kultur Elevane skal kjenne hovudtrekka i norsk språkhistorie og litteraturhistorie og vidareutvikle forståinga si av den rolla språk og tekst spelar i kultur og samfunn. | Norsk | s. 125 NB | ||
| Alle 9 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag | NorskKompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram | s. 13 Udir |
| Alle 5 sitater |
34 planer med sitater
- Undervisningsplan for Gymnaset : i Henhold til Lov om høiere Almenskoler af 27de Juli 1896 § 11 vedtaget 5te December 1899 af Kirke- og Undervisningsdepartementet som gjældende indtil videre 1899
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning 1974
- Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 1950
- Forsøksplanen 1960 1960
- Forsøksplanen 1960 · Frivillig 10. skoleår, 1964 1964
- Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 1964
- Læreplanverket 1997 1996
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk LK06 (2008) 2008
- Norsk LK06 (2009) 2009
- Norsk LK06 (2010) 2010
- Norsk LK06 (2013) 2013
- Fordypning i norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk 2026 2026
- Norsk LK20 (2020) 2019
- Norsk LK20 (2025) 2024
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Mønsterplan for grunnskolen : M 87 1987
- Læreplan for den videregående skole. 3 A. 3 A : Fagplaner for studieretningsfag Almenn studieretning 1974
- Læreplan for den videregående skole. 3a : Studieretning for allmenne fag 1976
- Læreplan for den videregående skole. 3a(1986) : Studieretning for allmenne fag 1985 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- R94 Norsk, felles allment fag · ukjent år-vitne 1993
- Reglement for de høiere almenskoler i henhold til lov af 27. juli 1896 givet ved kongelig resolution af 20. april 1897 ; Undervisningsplan for middelskolen vedtaget 8 april 1897
- Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne 1885 1885
Særskilte planer
- R76 – samiske planer 4 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 2 sitater
- R94 – samiske planer 11 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- L97 – språklige minoriteter 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 8 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK06 – samiske planer 14 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 2 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 8 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Under foreningen med Danmark (fra 1380) gik endog det gamle norske maal snart af brug som skriftsprog.» 1892 s. 6 · 1896 s. 6
- «vort (danske) skriftsprog blevet mere og mere fornorsket» 1892 s. 28
- «Vort skriftsprogs udvikling. ,,Maalstræv*.» 1896 s. 27
- «vort (danske) skriftsprog blet mer og mer fornorsket, især siden Asbjørnsen og Moe i sin eventyrfortælling optog ord og vendinger i mængde fra folkesproget.» 1896 s. 28