Språkhistorie

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.✓

Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger

MÅL

å gi elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid, å skjerpe sansen hos elevane for det som er særlaga for norsk målbruk, å gi elevane noko kjennskap til den kulturarv vi har i stadnamn, nemningar, ord og vendingar, å gi elevane noko kjennskap til norrøn kultur, litteratur, tru, sed …

tiden etter 1830, med vekt på forståelse for språkpolitikk og målkløyving i Norge fram til våre dager

orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv og bevisst holdning til språket,

legge noe større vekt på språkhistorie, norrønt mål og dialekter. Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.

a: Emner tas opp til enkel behandling i forbindelse med bestemte aktiviteter eller spesielt stoff (i litteraturlesningen eller i arbeidet med språkproblem)

kjennskap til viktige deler av norsk språkhistorie, med vekt på - norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noe av utgangspunktet for dialektutviklingen i norsk.

I. Muntlige bruk av språket

Språkhistorie, norrønt og dialekter; En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

Noe av dette kjennskapet bør gis i sammenheng med arbeidet med språkhistorie og med norrønt mål særlig for å skape forståelse for når dialektskiller har

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

I arbeidet med islandsk skal elevane lære å kjenne fellestrekk i islandsk og norsk språkutvikling, og sjå den ulikskap som har vakse fram mellom dei to måla.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Elevane skal sjå lydutviklinga i samanheng med den språkhistoriske framvoksteren.

MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Gjennorn slik jamføring mellom det gamle målet og norsk mål i vår tid skal elevane få auge på nokre av dei drivkrefter som har forma utviklinga i målet.

B. Litterære hovedpunkter.

… som er nevnt ovenfor) b: Arbeid med .andre stilistiske emner, f. eks. nominal- og verbal-språk, partis i p P b r uk, tidveksling, gjerne p<3 grunnlag av utvalgt tekstmateriale 3, Språkhistorie, norrønt og norske dialekter: a j Noe kjennskap til de viktigste dialekttrekkene i Norden bi. a. …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Læraren forklarar og illustrerer viktige avsnitt av lydlæra og eldre språkhistorie.

ARBEIDSMÅTE

Ein må og gi elevane kjennskap til bakgrunnen for den ordlaging som skjer i islandsk.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

I. Grammatikk.

a. Ei meir grundig innføring i norrøn lydlære på språkhistorisk bakgrunn og med tanke på korleis lydskifte viser seg i bøyingsverket.

2. MÅL

- å gjere elevane kjende med det språklege sambandet mellom islandsk og norsk, og med likskapar og ulikskapar i den språklege framvoksteren i båe måla

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Læraren må gi dei grammatiske og språkhistoriske forklaringane som er naudsynte til å forstå teksten.

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

e) Større ordbøker, hjelpebøker i norrøn historie, kulturhistorie, norsk bygdekultur, språkhistorie, stad- namnlitteratur osv.