Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | Børnene bør derhos vænnes til at opkaste de i Forklaringen eiterede Sprog i Bibelen. | Hele planen | s. 678 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. klevene rna ka sving i 2 Knne kram i kandbsker og annen litteratur. | Historie | s. 80 NB |
«Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste.» | Norsk | s. 48 NB | ||
11. Minstekrav. 1. Øving i å bruke handbøker og annen litteratur, så elevene seiv kan skaffe seg historiske opplysninger og kunnskaper også etteråt de er gått ut av skolen. | Historie | |||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Timar på det offentlege biblioteket som gjev øving i å ta seg fram der, kan òg kome på tale. | Historie og Samfunnsfag | 1959 s. 81 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum Eller det kan være arbeidsoppgaver som krever bruk av forskjellig kildemateriale, oppslagsbøker, historiske verker, statistisk materiale, aviser, tidsskrifter osv. | Historie og Samfunnsfag | 1959 s. 75 NB | ||
Pensum. … revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka til handbok attåt epokelesnaden. B. Ein les 4 obligatoriske epokar: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon. Til saman skal desse epokane … | Samfunnsfag | s. 68 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, historiske og geografiske lesebøker og annen faglitteratur i sammenheng med de individuelle arbeidene og gruppearbeidene. | Historie og Samfunnsfagi planen: SamfunnsfagArbeidsmåter 7. —9. skoleår. | 1966 s. 146 NB |
I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. Planlegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann. | Samfunnsfag | s. 177 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning Lokaliseringslesning brukes hvis vi vil finne en bestemt opplysning i en tekst, det kan være et tall, et navn 0.1. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 101 NB |
| Alle 30 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Enkeltvis og i mindre grupper kan de intervjue personer som sitter inne med spesiell viten om de forhold som skal studeres. | Samfunnsfag | s. 181 NB |
| Alle 60 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvensen for arbeidet med faget Arbeidet legges opp slik at elevene seiv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen. | Norsk | 1975 s. 238 NB |
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi 156 landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogrammer | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1985 s. 156 NB | ||
Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER Arbeidsoppgåvene kan utformes slik at elevene må søke ut fra skolen for å løse dem, for eksempel til arkiver, biblioteker eller partikontorer. | Historie | 1986 s. 121 NB | ||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | UTFORSKING AV OMGJEVNADENE Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege måtar å leggje fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstelling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar o.a. | Historie | 1986 s. 198 NB |
| Alle 46 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse Ekskursjoner: Turer i nærområdet for å samle ting og opplysninger om natur og samfunn. Forarbeid og etterarbeid. | Historie | 1991 s. 216 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse Bruke sansene systematisk: Samle opplysninger ved for eksempel å observere ting og fenomener i naturen, høre på dyrelåter, kjenne på materialer, lukte og smake på ulike stoffer. | Historie | 1991 s. 216 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v. Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. … | Samfunnsfag | 1991 s. 232 NB | ||
| Alle 31 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … faget og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes gruppearbeid og prosjektarbeid 2.3 Modul … | Norsk | s. 9 NB |
| Alle 12 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive - bruke kjelder til å skaffe seg opplysningar om ein nolevande forfattar og skrive ein biografisk tekst SIDE 121 NORSK | Norsk | s. 121 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - søkje informasjon frå ulike kjelder, til dømes eldre menneske, museum, krigsminnesmerke, skrivne framstillingar, film og informasjonsteknologi. | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse) | s. 185 NB | ||
| Alle 30 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider | Norsk | s. 53 NB |
Kompetansemål - velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 77 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. | Norsk | s. 5 Udir |
| Alle 62 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – samiske planer 17 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 8 sitater
- R94 – samiske planer 7 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- L97 – språklige minoriteter 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 28 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 53 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 29 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 7 sitater
- LK20 – voksne 10 sitater
- R76 – samiske planer 3 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «fri Benyttelse af sin velforsynede Bogsamling, der fatte mig istand til at aaae til selvt Kilderne.» 1831 side
- «hos Snorro, Torfæus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Høyer, Riegels, G. L. Baden o. F.» 1831 side
- «Stundom har jeg blot ved enkelte Nqvne antydet hele Begivenheder og henviist til Kilderne, for at Læreren enten kan oplcrse eller omstændelig fortælle et faadant» 1834 s. VI
- «for at samle og udbrede nOere Kundskab om Norge» 1834 s. 278
- «med Angivelse af Kilderne» 1856 side
Vis omtaler
- «Men førend vore Forfædre bosatte sig i disse Lande, har her boet andre Folkeslag, om hvem vi ingen skriftlig Efterretning besidder. Dog henter vi af» s. 1
Vis omtaler
- «Ole Gabriel hjalp sig selv frem. Han nyttede godt de faa bøger, som fandtes i bygdens bogsamling. Hans kjæreste læsning var dog bibelen.» s. 92
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «I løbet af faa aar indførtes bogtrykkerkunsten i hele Tyskland, i Italien, Spanien, Frankrig og England. I Danmark blev den første bog trykt i 1482,» s. 53
Vis omtaler
- «Til oplysning for menigmann fikk han i stand folkebiblioteker og gav ut skrifter.» s. 122