Mennesker og naturmiljø emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. 1. Korn, forskjellige gras-slag. Poteter. Grønnsaker. Trær. Busker. Rot, stilk (stamme), blad, blomst, frukt. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Korn og erter i blomsterpotter; poteter og grønnsaker i jordstykke. Forskjellig slags jordsmonn: Mold, sand, leire o. s. v.; stein. Våronn. Redskaper. Arbeid på jorden. | Samfunnsfag | s. 33 NB |
MÅL. 3. Husdyr. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Egg o. s. v. Klær, ull, spinning, veving. Fugleliv om våren. Reirbygging. Trekkfugler. Bier, sommerfugler o. s. v. | Samfunnsfag | s. 33 NB | ||
| Alle 15 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda —■ dei fyrste samfunna. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 86 NB |
| Alle 141 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «En lese- og lærebok som passer for alderstrinnet, med et opplegg i likhet med J. Semjonow: «Jordens rikdommer», men med egne kapitler om økonomi og» | SamfunnsfagPlan for 10. skoleår. | 1964 s. 28 NB |
| Alle 13 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker. | Samfunnsfag | s. 205 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn Hvordan landet vårt ble til : Bergarter. Fra urtid til nåtid. Indre og ytre krefter. Danning av fjell, daler, fjorder og elver. Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft. | Samfunnsfag | s. 203 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. | Samfunnsfag | s. 203 NB | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning, jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.» | Samfunnsfag | s. 94 (utledet) NB |
EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern | Samfunnsfag2. klasse | 1974 s. 89 NB | ||
«Det er viktig å framheve at den totale behovstilfredsstillelse for forbrukeren avhenger av tilgang både på økonomiske og frie godér, og en bør berøre» | Samfunnsfag | 1974 s. 113 NB | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) . | Historie | s. 207 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. | Samfunnsfag | s. 183 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 184 NB | ||
| Alle 232 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K) - Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, teknologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller | Samfunnsfag | 1991 s. 135 NB |
Del 3 a › 2. MÅL Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge | Samfunnsfag | 1986 s. 75 NB | ||
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K) Samstundes må ein sjå på korleis normene har endra seg, og om det er ein samanheng mellom normer, endra levesett, forbrukarsamfunnet, ureining og såkalla livsstilssjukdommar. Også andre miljøproblem enn ureining hører heime i ei slik drøfting. | Samfunnsfag | 1991 s. 135 NB | ||
| Alle 160 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT › 4.-6. klasse Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (håndverk, husflid). Klestradisjoner. Joik, sagn og fortellinger. Tilpasning til naturgrunnlaget. Bosetting. Styring fra sentrale styresmakter. | Samfunnsfag | 1986 s. 202 NB |
| Alle 78 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønnene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning. | Samfunnsfag | 1991 s. 224 NB |
| Alle 46 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter De skal også ha kunnskaper om internasjonale samarbeidsorganer, viktige globale miljøspørsmål og problemer knyttet til ressursfordeling mellom rike og fattige land Hovedmomenter Elevene skal 4a ha kunnskaper om internasjonal arbeidsdeling og samhandel 4b kjenne til våre viktigste handelspartnere, og hovedgruppene av varer og tjenester i vår samhandel med utlandet 4c kjenne til hvordan driftsregnskapet overfor utlandet er bygd opp, og … | Samfunnsfag | 1994 s. 5 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … om sentrale samfunnsøkonomiske begreper, sammenhenger og problemstillinger ha kunnskaper om det internasjonale økonomiske samspillet og norsk økonomis avhengighet av internasjonal økonomi ha innsikt i problemstillinger knyttet til forholdet mellom økonomi, økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper om sentrale emner innenfor teoretisk økonomi, og kunne anvende disse til kritisk … | Samfunnsfag | 1994 s. 3 NB | ||
| Alle 16 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Føremål Faget skal gje innsikt i korleis naturressursar, vêr og klima har lagt mykje av grunnlaget for busetnad og utvikling av samfunn. | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir |
Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter Det omfatter problemstillinger knyttet til fred, sikkerhet og miljø. | Samfunnsfag | 2016 Kompetansemål Udir | ||
Formål Samtidig er det nødvendig å vite hvordan økonomisk vekst kan innebære nye utfordringer med hensyn til miljø og bærekraftig utvikling. | Samfunnsfag | 2016 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Underveisvurdering Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kunnskapen om og forståelsen av hvordan mennesker og natur påvirker hverandre. | Samfunnsfag | s. 5 Udir |
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • analysere samfunnsgeografiske forhold i urfolks bosettingsområder og reflektere over problemstillinger knyttet til ressursforvaltning i disse områdene | Samfunnsfag | 2021 s. 5 Udir | ||
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 5 sitater
- M87 – samiske planer 41 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – samiske planer 20 sitater
- LK20 – voksne 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
Vis omtaler
- «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
Vis omtaler
- «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
Vis omtaler
Vis omtaler
- «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
Vis omtaler
- «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
Vis omtaler
- «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102