Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Hellas's natur og dennes betydning for landets historie.

Historie1903 s. 43 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

Reiskap dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding.

Historiei planen: Soge1940 s. 80 NB
«Skogplanting. Opprydding. Tømmer. Blinking, hogst, merking, fløting. Redskaper.»
Samfunnsfags. 72 NB
«Under klasseturene må en lære barna å verne om naturen og fare varlig fram.»
Samfunnsfags. 66 NB
Alle 141 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår.

Hvilke metaller måtte de ha for å lage bronseredskaper?

Samfunnsfag1966 s. 147 NB
Alle 13 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter og skip. Varer som losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)s. 193 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

Samfunnsfag1980 s. 208 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. Giftstoff. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid.

SamfunnsfagRettleiande årsplanar · 9. klassestegets. 186 NB
Alle 232 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Undervisningen må ha som mål å gi orientering og kunnskap som setter elevene i stand til selv å vurdere hvordan en kan snu utviklingen.

Generell del1983 s. 13 NB
«2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder»
Samfunnsfags. 99 NB

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

Samfunnsfags. 105 NB
Alle 160 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gje oversyn over naturressursar og vise samanhengar mellom bruken av ressursane og næringslivet.

Historie1986 s. 205 NB

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Med reiskap og teknikkar vi nyttar i dag, tek vi ut og forbruker mykje meir av naturressursane enn tidlegare.

Historie1986 s. 205 NB

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressursar, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følgjer for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønna etter ressursgrunnlag. Konkrete døme. Samanlikning.

Historie1986 s. 206 NB
Alle 78 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Med redskap og teknikker vi benytter i dag, tar vi ut og forbruker mye mer av naturressursene enn tidligere.

Samfunnsfag1991 s. 224 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsreduksjon og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.

Samfunnsfag1991 s. 233 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Elevene må få innsikt i ulike former for ressurser og ressursutnyttelse.

Samfunnsfag1991 s. 233 NB
Alle 46 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen.

Samfunnsfags. 181 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med endringane som skjer med naturtypane på grunn av måtar menneska bruker naturen på

Samfunnsfags. 183 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Menneske og samfunn før oss

- lære noko om dei store elvane, og om korleis menneska til ulike tider har nytta dei til samferdsel og energikjelder, og om bygging av bruer og sluser Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (3. klasse)s. 179 NB
Alle 24 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast

SamfunnsfagKompetansemål etter 7. årssteget2013 Kompetansemål etter 7. årssteget Udir
Alle 36 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et bærekraftig samfunn

Histories. 8 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner