Mennesker og naturmiljø emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130). Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning. | Historie | s. 38 NB |
| Alle 15 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller.» | Samfunnsfag | s. 71 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1947 s. 75 NB | ||
IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse) | 1957 s. 71 NB | ||
| Alle 141 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. | Samfunnsfag | s. 203 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer. | Samfunnsfag | s. 203 NB | ||
LÆRESTOFF › i 1. klasse. Natur- og miljøvernspørsmål kan en på samme måte ta opp i mange sammenhenger. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse) | s. 192 NB | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Mørketid nordpå: Leker ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | s. 172 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel. | Samfunnsfag | 1980 s. 183 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | s. 172 NB | ||
| Alle 232 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF … landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring … | Samfunnsfag | 1992 s. 397 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. | Samfunnsfag | 1992 s. 400 NB | ||
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift. | Samfunnsfag | 1992 s. 400 NB | ||
| Alle 160 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | RESSURSER OG NÆRINGSLIV klasse Ressurser i barnas hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle virksomheter for å vise omforming av energi og at en løser innføring i elektrisitet. | Historie | 1986 s. 206 NB |
NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR Emnet må vere med på å gjere elevane medvitne om kor grunnleggjande viktige ressursane er for miljø og livsform, og vekkje elevane til ansvar og engasjement for ei fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursane. | Samfunnsfag | 1986 s. 214 NB | ||
VERDEN RUNDT OSS › 4.-6. klasse … musikkinstrumenter, elektrisitet, lys, speil, foto, kompass, magneter. Vær og klima: Registrering av vær, værvarsling. Årstider til noen vær- og klimafenomener. Klimatyper og levevilkår i andre land, veksthusområder. Men- neskets tilpasning til ulike naturforhold. Eksempler ved lyd og vann. Jordklode: Kart og globus. Litt om det indre av jorden. Jordskorpe, formende krefter, istider. Luftlaget rundt jorden, landskapsformer i andre land. Verdensbildet: … | Historie | 1986 s. 207 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål - å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret | SamfunnsfagKapittel 29 Samfunnsfag 7.–9. klasse | 1991 s. 228 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Radioaktivt nedfall. Stråling. Mottiltak. | Samfunnsfag | 1991 s. 224 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringa er at eleven skal kunne … mellom land i Europa og land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda | Historie | s. 122 NB |
| Alle 36 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger | HistorieKompetansemål etter vg3 | s. 7 Udir |
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 5 sitater
- M87 – samiske planer 41 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – samiske planer 20 sitater
- LK20 – voksne 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
Vis omtaler
- «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
Vis omtaler
- «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
Vis omtaler
Vis omtaler
- «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
Vis omtaler
- «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
Vis omtaler
- «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102