Læreplanatlas

Mennesker og naturmiljø emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

Histories. 38 NB
Alle 15 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller.»
Samfunnsfags. 71 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1947 s. 75 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse)1957 s. 71 NB
Alle 141 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

Samfunnsfags. 203 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Vannets betydning: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vannkraft, havet, havstrømmer.

Samfunnsfags. 203 NB

LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Natur- og miljøvernspørsmål kan en på samme måte ta opp i mange sammenhenger.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse)s. 192 NB
Alle 80 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… kulde, mørke, solhøyde). Himmelretningene. Mørketid nordpå: Leker ute og inne om vinteren. Fastelavn. Dyr: Husdyr (katt, hund, høns), skogsdyr, fugler og fisker som fins på stedet. Reinflokken. Stell og vern om dyr. Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)s. 172 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

Samfunnsfag1980 s. 183 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Standfugler. Fuglebrett. Planter: Stueplanter og stellet av dem. Blomster i klasserommet. Busker og trær (lauvtrær og bartrær). Rot, stamme, grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)s. 172 NB
Alle 232 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring …

Samfunnsfag1992 s. 397 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold.

Samfunnsfag1992 s. 400 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida Beskrivelse av forsøk og prosjekter med alternative energikilder som er i drift.

Samfunnsfag1992 s. 400 NB
Alle 160 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

klasse Ressurser i barnas hverdag: Solen, mat, bensin, batterier osv. Enkle virksomheter for å vise omforming av energi og at en løser innføring i elektrisitet.

Historie1986 s. 206 NB

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Emnet må vere med på å gjere elevane medvitne om kor grunnleggjande viktige ressursane er for miljø og livsform, og vekkje elevane til ansvar og engasjement for ei fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursane.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB

VERDEN RUNDT OSS › 4.-6. klasse

… musikkinstrumenter, elektrisitet, lys, speil, foto, kompass, magneter. Vær og klima: Registrering av vær, værvarsling. Årstider til noen vær- og klimafenomener. Klimatyper og levevilkår i andre land, veksthusområder. Men- neskets tilpasning til ulike naturforhold. Eksempler ved lyd og vann. Jordklode: Kart og globus. Litt om det indre av jorden. Jordskorpe, formende krefter, istider. Luftlaget rundt jorden, landskapsformer i andre land. Verdensbildet: …

Historie1986 s. 207 NB
Alle 78 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å hjelpe elevene til å tilegne seg innsikt i samspillet mellom mennesket og naturen, og forståelse for forvalteransvaret

SamfunnsfagKapittel 29 Samfunnsfag 7.–9. klasse1991 s. 228 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Radioaktivt nedfall. Stråling. Mottiltak.

Samfunnsfag1991 s. 224 NB
Alle 46 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… mellom land i Europa og land i andre verdsdelar fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda

Histories. 122 NB
Alle 36 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere hvordan mennesket har forholdt seg til naturen, forvaltet og brukt ressurser og bruke historiske perspektiver i samtale om bærekraftige løsninger

HistorieKompetansemål etter vg3s. 7 Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «findes der i Jorden en Mængde Trærødder, der vidner om Skogvoksteren i gamle Dage.» s. 156
    • «Mens Gaardene endnu var faa, fandtes der som tiest Skoge imellem dem» s. 157
  2. Vis omtaler
    • «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
  3. Vis omtaler
    • «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
  4. Vis omtaler
    • «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
  5. Vis omtaler
    • «Norig er eit bakkutt og fjellutt land, med mange tronge dalar og faa sletter. I gamle dagar var landet myket meir skogvakset, helst ned paa» s. 2
    • «tridjeparten av Danmark laag reint i øyde.» s. 193
  6. Vis omtaler
    • «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
  7. Vis omtaler
    • «Bønderne — og bymsendene med — tjente godt paa Bine skoge.» s. 73
    • «Denne mishandling af skogene er ænere drevet af Blegt efter slegt.» s. 73
    • «og skogen blev for deres skyld ødelagt.» s. 75
  8. Vis omtaler
    • «Man det gik sørgelig ud over skogen, som for bergverkernes skyld mange steder blev ødelagt. Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa» s. 98
    • «Der var endnu dengang store flokker af ren, hjort og elg, som gav meget udbytte. Men der blev ogsaa drevet- en slig rovjagt, at tallet» s. 98
  9. Vis omtaler
    • «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
  10. Vis omtaler
    • «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
  11. Vis omtaler
    • «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102
  12. Vis omtaler
    • «Kongen foregikk bøndene med et godt eksempel som landmann og lærte dem hvorledes jorden skulde dyrkes på beste måte.» s. 91
    • «Ved å dyrke op nytt land, især på den jyske hede» s. 151

Beslektet

Hendelser og emner