Mennesker og naturmiljø emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. v.) 3. Arbeid. Tømmer, hugst, kjøring, fløting. Snøkjøring. Redskaper. | Samfunnsfag | s. 34 NB |
| Alle 15 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. Våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 75 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømxmerkoia. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 76 NB | ||
IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse. … stadier av spiring og vekst. Slåttonn: Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve. Insekter: flue, humle, veps, bie. Arbeidsøvinger: Tegne redskaper, høy vogn. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. Arbeidsøvinger: Forme og tegne poteter, grønnsaker, frukter brød. Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse) | 1948 s. 75 NB | ||
| Alle 141 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klassetrinn) | s. 193 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … ost. Veve småting. Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klassetrinn) | s. 193 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. | Samfunnsfag | s. 203 NB | ||
| Alle 80 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Tundraen Næringsgrunnlag Grønland eskimoer, (plante- og dyreliv) . Canada Folk — bosetting. Nord-Skandinavia — samer.» | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 209 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … inne og ute. Frå åker og eng til butikk og torg. Mål og vekt. Mat for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør … | Historie | s. 205 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR 206 Sommargjeting. Insektplaga. Gormflugene. Kalvemerking, kalveslakting. Stell av peskeskinn. Naturlege stengsler for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten … | Historie | s. 206 NB | ||
| Alle 232 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. Arealdisponering og miljøvern - Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering | Samfunnsfag | 1974 s. 101 NB |
KULTURGEOGRAFI En bør også komme inn på fornybare og ikke fornybare ressurser og på gjenvinning. | Samfunnsfag | s. 105 NB | ||
D. Hydrologi Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold. | Samfunnsfag | 1974 s. 104 NB | ||
| Alle 160 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | RESSURSER OG NÆRINGSLIV Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurser til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon. | Samfunnsfag | 1986 s. 206 NB |
7.-9. KLASSE - å hjelpe elevane til å skaffe seg innsikt i samspelet mellom mennesket og naturen, og forståing for forvaltaransvaret | Samfunnsfag7.-9. KLASSE | 1986 s. 209 NB | ||
RESSURSER OG NÆRINGSLIV Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom landene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning. | Samfunnsfag | 1986 s. 206 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og livsbetingelser og livsforhold på den annen side. | Samfunnsfag | 1991 s. 233 NB |
| Alle 46 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår - gjere seg kjende med korleis produksjon og forbruk fører til forureining av jord, vatn og luft, og det arbeidet som blir gjort for å råde bot med forureiningane | Samfunnsfag■ ■ 6. klasse | s. 182 NB |
| Alle 24 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. | Samfunnsfag | s. 117 NB |
| Alle 36 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og gi eksempler på hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan påvirkningene kommer til syne i nærmiljøet | Samfunnsfag | s. 6 Udir |
Kjerneelementer › Menneskets plass i verden Kjerneelementet innebærer også å vurdere etiske teorier i lys av dagens miljø- og klimakrise, og hvordan vitenskapene har virket inn og kan virke inn på livet vårt, andre arter og miljøet. | Historie | 2021 s. 3 Udir | ||
Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/Sábme/Sáepmie og nordområdene | Samfunnsfag | s. 4 Udir | ||
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 5 sitater
- M87 – samiske planer 41 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 23 sitater
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – samiske planer 20 sitater
- LK20 – voksne 4 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «det var Nordmændene, som begyndte at rydde Skovene og opdyrke Dalene.» s. 3
Vis omtaler
- «Landet var kun lidet opdyrket.» s. 27
Vis omtaler
- «De levede ogsaa af fisk, som de fangede i havet og elvene, eller af dyr, som de jagede i skog og fjeld.» s. 1
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Disse store opfindelser har i høi grad udvidet menneskets herredomme over naturen.» s. 198
Vis omtaler
Vis omtaler
- «landbruk, jagt og ferskvandsfiskerier, vasdrag, statens jordgods, skog og veterinærvæsen.» s. 54
Vis omtaler
- «Nils grov en dyp grøft og fik elven til at gaa en anden vei.» s. 119
Vis omtaler
- «Norge har nemlig en hel del fosser hvis kraft endnu ikke er utnyttet; disse tar» s. 102