Læreplanatlas

Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1925Middelskolen (1925)

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Norsks. 12 NB
Alle 3 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1.

Elevene må instrueres i gruppearbeid, og få høve til å arbeide med felles oppgaver som krever lesning, samtale og diskusjon og skriftlig framstilling.

Norsks. 67 NB
«Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.»
Norsk1964 s. 22 NB

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Stoffet leses og kommenteres i klassen. Læreren forklarer vanskelige ord og faguttrykk. Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 8. SKOLEÅR1966 s. 75 NB
Alle 69 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 93 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Lese forberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden, — hjemme, ute og på skolen.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 93 NB

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

En bør drøfte hva som er gjort, og hva som på lengre sikt kan gjøres for å minske ødeleggende virkninger av industrialiseringen.

Samfunnsfags. 199 NB
Alle 39 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i klassen i forbindelse med en aktuell hending 0.1.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, film, radio- og fjernsynsprogrammer.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det innleiande arbeidet med eit skjønn- litterært stoff kan vere forteljing, eventuelt forklaring og orientering, av læraren eller andre, det kan vere opplesing, filmframvising, samtale, diskusjon i klassen i samband med ei aktuell hending 0.1.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB
Alle 68 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

Norsk

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

Samfunnsfag1992 s. 391 NB

4. ARBEIDSMÅTER

Stoffmengden i historie er imidlertid altfor stor til at en kan basere all undervisning på selvstendig arbeid og inngående drøftinger.

Samfunnsfag1992 s. 412 NB
Alle 148 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Arbeidet med lærestoffet må gi rom for å drøfte spørsmål, verdivurdere, sammenholde og begrunne valg.

Historie1986 s. 196 NB

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 1.-3. klasse

Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte.

Samfunnsfag1986 s. 207 NB

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 1.-3. klasse

Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemediene og reiser. Bilder, glimt og kart. Eventuelt kontakt med personer i lokalmiljøet fra andre land om forskjeller og likheter mellom hjem, sed og skikk, mat fra andre land.

Samfunnsfag1986 s. 203 NB
Alle 36 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 1.-3. klasse

Vindu mot verden: Samtale om land og forhold elevene kjenner, blant annet fra massemedier og reiser. Bruke globus og kart. Eventuelt kontakt med personer i lokalmiljøet fra andre land om for eksempel tro og livssyn, sed og skikk, mat fra andre land.

Samfunnsfag1991 s. 222 NB
Alle 14 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Individ og samfunn

- arbeide med og samtale om inntrykk og opplevingar dei har fått frå til dømes vekeblad og teikneseriar, radio og fjernsyn, video og datanett

Samfunnsfag■ ■ 2. klasses. 179 NB

INNLEIING

Lesing må knytast til drøfting av det som blir lese, slik at elevane får røynsle i å formulere det dei undrast over eller reagerer på.

Norsks. 113 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast

Samfunnsfags. 180 NB
Alle 47 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Utforskaren

Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse.

SamfunnsfagVg1/Vg22013 Kompetansemål · Vg1/Vg2 Udir

Kompetansemål › Muntlig kommunikasjon

- lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

NorskKompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram2013 Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram Udir
«samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk»
Norsks. 51 NB
Alle 46 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter innebærer å forme fortellinger, delta i filosofisk samtale og bruke fagspråk i drøfting og refleksjon over faglige emner.

Historie2021 s. 4 Udir

Kompetansemål › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i samfunnskunnskap når de reflekterer over forhold i samfunnet og kritisk vurderer og diskuterer ulike sammenhenger og perspektiver.

Samfunnsfags. 6 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse når de presenterer og samtaler om samfunnsfaglige spørsmål og reflekterer over hva slags informasjon og kunnskap ulike kilder kan gi om spørsmålene.

Samfunnsfags. 8 Udir
Alle 78 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «han indlod sig altid i Samtale med sine Tilhørere om de Ting, som de bedst forstod sig paa, om deres daglige Livsgjerning.» s. 357
  2. Vis omtaler
    • «det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel, naar» s. 2
  3. Vis omtaler
    • «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel,» s. 2
  4. Vis omtaler
    • «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortel ja. Dei fær greida paa det» s. 2
    • «tarv dei ikkje plent fortel ja. Dei fær greida paa det likevel, naar ein talar med deim um det.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner