Læreplanatlas

Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i 1ste klasses 2det halvaar gaar»
Norsk1903 s. 13 NB
Alle 7 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

Lesning.

— Avskrift på skolen og til heimearbeid; korte stykker, vel forberedt.

Norsks. 14 NB
Alle 6 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

Norsks. 50 NB

I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

Norsk1964 s. 50 NB
Alle 238 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

Norsks. 72 NB

IV. Plan 1.

Norskundervisningen må på den måten bli sterkt individualisert.'

Norsks. 65 NB

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier elever, og dermed også spørsmålet for norsklæreren om den rette plasering av de enkelte elever på de ulike kurs.

Norsks. 61 NB
Alle 51 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7.–9. klassetrinn)s. 93 NB
Alle 46 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

Norsks. 18 (utledet) NB
«Forskjellige klasser leser f.eks. ulike litteraturpensa i norsk og fremmedspråk eller arbeider med ulike emner for særoppgaver»
Generell dels. 17 NB
«xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes ut med»
Norsks. 33 (utledet) NB
Alle 81 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 105 NB

LÆRESTOFF

Undervisninga skal leggjast opp mest mogeleg etter evner, anlegg og føresetnader hos kvar einskild elev.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 169 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB
Alle 86 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

Norsk1992 s. 189 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dei konsekvensar målet har for utvalet av fagstoff Gjennom eit variert utval av oppgåver og verksemder må ein prøve å utvikle og øve opp språkdugleiken og litteraturkunnskapen hos kvar elev.

Norsks. 17 NB

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

Norsk
Alle 513 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I KROPPSØVING

Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser.

Andre fags. 152 NB
Alle 25 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
  2. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
  3. Vis omtaler
    • «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
  4. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner