Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

111. Norsk. › I. Mål.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidt ordpensum for kvart skuleår.

III. Norsk. › I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Morsmålsoplæringen.) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk. › I. Mål.

) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

De samlede minstekrav i norsk gjelder for elevene ved slutten av 7. klasse. Om minstekravene for de enkelte klassetrin — se arbeidsplanen.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Historiske detaljar som lærestoff må ein difor avgrensa til det aller naudsynlegaste.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Anna stoff som er nemnt i planen, høyrer ikkje til minstekrava. Når det gjeld å velja dette eller utfyllande stoff som ikkje er nemnt i denne planen, står ein fritt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren lagar einfelt grafisk framsyning av stutte tidsavstand 1 Av det stoff som her er nemnt i p. 1 —4, tek ein med det ein rekk, og det som ein meiner høver best.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hand.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det som er sått med kursiv, hører til minstekravene og skal gjennomgås av alle skoler.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Det er flere ting som kreves for at barna skal få en god leseteknikk: Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Av det stoff som er nevnt i p. 1 —4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til

V. Historie. › 11. Minstekrav.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2 —4 for 5. klasse.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ved å lesa historisk stoff og ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt verta teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal og — som elevane ikkje skal læra.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

V. Soge. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

… og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut. Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving. Arbeidsoppgåvene kan vera av fleire slag. 1. Med leseboka eller annan litteratur 1 til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg. 2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Det stoffet som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver best (sjå og merknaden etter p. 4, 4. skuleåret).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

Særlig viktig er det at de flinkere barn straks får en bok til utfyllende lesing når de klarer å lese på egen hånd.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Det stoff som er fort opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein må ikkje leggja på elevane for mykje av slikt arbeid. Det kan lett føra til at borna misser modet og interessa.

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks lår ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei blir berre nemnde deira soge går ein ikkje igjennom.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle born, og ein må passa på å la borna få såvori lesestoff som dei likar og som høver for utviklingssteget.

Det stoff som er ført opp for den enkelte klasse, kan en ta i den orden en mener høver best (se også merknaden etter p.