Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I alle tilfeller må det legges stor vekt på å finne spørsmål og oppgaver som er sterkt varierte, noen må stille meget beskjedne krav både til evner og til energi, og noen må gå tilsvarende langt i motsatt retning.

ARBEIDSMÅTAR

Lese- og skriveopplæringa må rette seg etter kor mogne elevane er, samtidig som det er viktig at det blir lagt stor vekt på grunnleggjande kunnskap i lesing og rettskriving også for elevar på eit høgare alderssteg enn begynnarsteget.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Men i dette arbeidet må en ikke legge for stor vekt på ulikhetene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kort o-lyd hver/hvert stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle må ein leggje stor vekt på å finne spørsmål og oppgåver som er sterkt varierte, nokon må setje svært små krav til evner og til energi, og andre må gå tilsvarande langt i motsett lei.

ARBEIDSMÅTAR

Berre tekstar som elevane kjenner munnleg, blir nytta til lesing og skriving.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette må likevel ikkje gjere fordelinga av stoffet så skeiv at viktige og sentrale delar blir forsømde.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Vidare må stoffet variere med evner, behov og interesser hos elevane, slik at det same utvalet heller ikkje vil passe i alle klassar ved ein og same skolen.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Val av emne Stoffet bør veljast og ordnast slik at dét i lange periodar, eventuelt heile skoleåret, blir bunde saman om eit sentralt motiv.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid.

MÅL

Opplæringa skal ta utgangspunkt i kor mogne og språkleg utvikla elevane er, og forkunnskapane dei har i norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Desse øvingane og innlæringa elles må vere så varierte som mogeleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Det er viktig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Undervisninga skal leggjast opp mest mogeleg etter evner, anlegg og føresetnader hos kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Noko av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samla klasse, men ein bør forholdsvis tidleg individualisere dette arbeidet og.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Spesielle øvingsoppgaver legges til rette for elever som har behov for det.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei skriftlege oppgåvene må rette seg etter nivået til elevane, slik at dei kan arbeide i eit tempo som høver for kvar einskild.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Av foreslåtte emner kan en legge hovedvekten på enkelte og gå lettere over andre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

Alle emne i språklæra blir knytte til eit ordområde som høver for alderssteget :

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Det blir såleis høve for den einskilde læraren - i samråd med elevane - til å velje stoff og undervisningsmåte i heimstadlæra.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Både valet av emne, rekkefølgja av emna og den vekt ein vil leggje på kvart emne, må rette seg etter dei lokale forholda og etter føresetnadene og interessene til klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør få eit allsidig kjennskap til litteraturen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

LÆRESTOFF

Lærestoffet bør byggje på omgrep som er kjende for elevane.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må derfor velje lærestoff som er interessevekkjande og engasjerande.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

ARBEIDSMÅTAR

Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ved val av skriftlege oppgåver bør læraren ta omsyn til individuelle skilnader hos elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Stoffet må hentast frå det miljøet barnet lever i og leikar i.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med. Nytt lesestoff bør ein først gjennomgå munnleg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Lærestoffet om verden utenfor Europa bør konsentreres om miljøer som belyser livet i de ulike klimasoner på jorda. Utvalget bør være eksemplifiserende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei svakare elevane kan slik få mange idear frå medelevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen.

LÆRESTOFF

Ein vel lærestoffet ut frå målsetjinga, språkstrukturen og dei føresetnader elevane har på dei ulike stega.