Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Det bør finnast ulike hefte som tek opp same emna, men som set ulike krav til lesedugleik og språklege føresetnader.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Desse må få øve seg på tilleggsmateriale som høver til det nivået dei står på, og som helst bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det er naudsynt å gjere eit utval av det stoffet som det er gjort framlegg om i planen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. i appellerande arbeidshefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naudsynt med sterk individualisering, og ein må ta i bruk varierte metodar.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Det bør finnes ulike hefter som behandler de samme emner, men som stiller forskjellige krav til leseferdighet og språklige forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

LÆRESTOFF

I undervisningsopplegga må ord, uttrykk og grammatiske mønster høve inn i ein tilpassa plan og med ein progresjon som er i samsvar med faglege og pedagogiske omsyn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kj-lyden — sj-lyden — j -lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar. Litteraturutval må tilgodesjå interessene til båe kjønna. Det er vel knapt noko fagområde som betre enn høvelege litterære tekster gjer det mogeleg å kome inn på tilhøve mellom kjønna på ein naturleg måte. Både …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

ARBEIDSMÅTAR

For elevar som får si første leseopplæring på morsmålet, må tidspunktet for å ta til å lese norsk rette seg etter kor flinke elevane er til å lese på morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

ARBEIDSMÅTAR

Lydmaterialet kan veljast frå materiell for språklaboratorium eller anna lydbandmateriell, frå skolekringkastings- og skolefjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må arbeidet individualiserast. Ein må ikkje berre ta omsyn til og respektere ulike evner og interesser hos elevane og ulike måtar å arbeide på, men prøve å styrkje dei individuelle personlegdomsdraga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Ein kan og sløyfe visse emne og dra inn stoff som det ikkje er gjort framlegg om i planane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje minst viktig at dei best utrusta får ei slik hjelp og utfordring at lesinga svarar til dei føresetnader dei har.

LÆRESTOFF

I tillegg til eit systematisert lesestoff må det vere rikeleg utval av utfyllande lesnad som høver til det nivået elevane står på, og som appellerer til interessene deira.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Det kan i enkelte klasser også være naturlig og/eller nødvendig med en videreføring.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Resultatet av slike prøver kan vere rettesnor for det vidare arbeidet med norskfaget og i opplegget for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i samsvar med nivået og framgangen til kvar einskild elev.