Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › III. Litteraturhistorie 1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng. | Norsk | 1903 s. 11 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | II. Skriftlige øvelser i landsmaal. Dette gjælder ogsaa den utstrækning hvori de skriftlige øvelser maa drives hvis man skal naa det maal loven opstiller. | Norsk | s. 68 NB |
II. Skriftlige øvelser i landsmaal. Naar de forskjellige former for skriftlige øvelser bør indtræde, vil forresten avhænge av den enkelte lærers skjøn, efter den erfaring han efterhaanden vinder ved sit arbeide med faget. | Norsk | s. 68 NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | Lesning. … Heimelekser blir gitt til hver skoledag; lette stykker gir en i lekse uten å ha gjennemgått dem på skolen. 3, Skriftlig e øving er. Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd. — Avskrift på skolen og til heimearbeid; korte stykker, vel forberedt. — Diktater, valgt med plan og godt forberedt. | Norsk | s. 14 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing Til vanleg repeterer ein berre dei luter av pensum som vert rekna for å vera sers vanskelege. | Norsk | 1959 s. 30 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære: Nye emner: — kort o-lyd — hver/hvert — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (4. klassetrinn) | s. 95 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære: En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (9. klassetrinn) | s. 98 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket Det er viktig at læreren finner fram til vel tilpasset og interessevekkende stoff på alle trinn. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Da dette er en krevende arbeidsform, vil den passe best for de to siste årskurs,» | Norsk | s. 36 (utledet) NB |
I. Muntlige bruk av språket 4.1 Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver. | Norsk | s. 34 (utledet) NB | ||
| Alle 81 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære: For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet Dei skriftlege oppgåvene må rette seg etter nivået til elevane, slik at dei kan arbeide i eit tempo som høver for kvar einskild. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB | ||
LÆRESTOFF Av foreslåtte emner kan en legge hovedvekten på enkelte og gå lettere over andre. | Samfunnsfag | s. 177 NB | ||
| Alle 86 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | EMNEPLAN Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. | Historie | 1975 s. 154 NB |
Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar Dermed kan elevane i ein viss grad sjølv finne sin plass og sitt arbeidsområde. | Generell del | s. 40 NB | ||
B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer Elles kan ein differensiere gjennom val av emne som klassen kan ta opp, eller som elevane arbeider med i grupper eller enkeltvis. | Norsk | 1992 s. 340 NB | ||
| Alle 513 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | VALG PÅ UNGDOMSTRINNET • På grunnlag av kompetansemålene skal det lokalt fastsettes innhold tilpasset elever på ungdomstrinnet og bestemmes hvordan opplæringen i faget skal organiseres. | Andre fag | s. 232 NB |
| Alle 25 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 6 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- R76 – samiske planer 15 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2