Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Nogen selvstændig plads kan disse ting ikke faa i skolen.

Disse maa vælges saaledes at elevene altid har et realt stof at skrive ora, og saaledes at de maa forutsættes at ha fuld rede paa dette.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

VI. Plan 3. › 2. Arbeidsplan for de tre år

Læreren må legge sin egen arbeidsplan på grunnlag av de inntrykk han får av klassen og de enkelte elevene etter å ha gjennomført det innledende arbeid som er skissert under 111, i .

VI. Plan 3.

Det vil derfor være naturlig at en prøver å trenge dypere inn i de emner som behandles, at en holder et noe raskere arbeidstempo og pålegger elevene noe mer hjemmearbeid, og at en skifter mellom frie, selvstendige arbeider og gruppearbeider.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

LÆRESTOFF

Både valet av emne, rekkefølgja av emna og den vekt ein vil leggje på kvart emne, må rette seg etter dei lokale forholda og etter føresetnadene og interessene til klassen.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør få eit allsidig kjennskap til litteraturen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

j I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Samstundes er det eit fag som i stor mon gir rom for personleg initiativ hos elevar og lærarar når det gjeld val av lærestoff og val av emne til fordjuping.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i sin tid – …

NORSK FORDYPNING › Innledning

Norsk fordypning åpner derfor for høy grad av lokal tilpassing med hensyn til innhold og utforming.