Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

Ut over dette fellesstoffet må det være rimelig anledning for elevene til å velge stoff etter deres særinteresser.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Dessuten bør også elevenes studieretning så langt det er naturlig, tas med når det gjelder utvalg av stoff og aktiviteter.

xx For de elever som ikke har fått innføring i filmkunnskap og filmforståelse i 1. eller 2. årskurs, kan det litterære genrestudium byttes ut med

Listen er ikke bindende når det gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av årskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver.

Da dette er en krevende arbeidsform, vil den passe best for de to siste årskurs,

I. Muntlige bruk av språket

4.1 Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt « Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

Når det gjelder disse b-emnene, vil forutsetningene, nivået og interessene i klassen være med på å avgjøre hvor mye en skal ta med av stoff

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

Dersom arbeidet med faget ut fra emnelisten ovenfor skal ha noen betydning, er det viktig med et stofftilfang som er bredt og variert i presentasjonsmåte

I samarbeid med læreren må elevene få rimelig anledning til å arbeide med emner som de har spesiell interesse for, og de må få hjelp

Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.

B. Litterære hovedpunkter.

Behovet for differensiering i stoff, nivå og tempo kan en regne med blir langt mindre i 3. årskurs, men det vil fortsatt være til stede.

Fagplanen må gi et rimelig tilbud til alle elevene i årskullet med den spredning i evner, interesser og anlegg som en må vente å finne

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

b: Mer inngående behandling av enkelte emner ut fra interesser og forutsetninger i klassen

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

Faget vil måtte inneholde en del stoff som er felles for alle elevene i klassen eller gruppen.

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstoffet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har

ARBEIDSMÅTER

… må etter errjieplanen onfatte mange ulike typer opppaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til sterre, saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for