Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

IV. Plan 1.

Det vil være gunstig om læreren kan bryte med det tradisjonelle stoffvalget og den tradisjonelle metodikken, og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene, og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har.

De vil også hjelpe læreren med gruppeinndeling og opplegg av individuelt arbeid.

V. Plan 2.

Det gjelder å samle seg om emner og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

62 differensiering innenfor klassens ramme og om individualisering av undervisningen. (Særlige planer må legges.) Blant de elever som vil avslutte sin almenutdanning med ungdomsskolen, vil det være et skille mellom dem som søker videre yrkesutdanning, og dem som uten bestemt sikte avslutter sin almenutdanning. For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form at det passer for barn i ungdomsalderen.

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

IV. Plan 1.

— Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp et minstekrav under IV, 3.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

IV. Plan 1.

Norskundervisningen må på den måten bli sterkt individualisert.'

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Den store spredning i evner, interesser og ferdigheter en vil møte i ungdomsskolens elevmengde, reiser spørsmålet om ulike opplegg for norskundervisningen etter de ulike kategorier elever, og dermed også spørsmålet for norsklæreren om den rette plasering av de enkelte elever på de ulike kurs.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

VI. Plan 3. › 2. Arbeidsplan for de tre år

Læreren må legge sin egen arbeidsplan på grunnlag av de inntrykk han får av klassen og de enkelte elevene etter å ha gjennomført det innledende arbeid som er skissert under 111, i .

VI. Plan 3.

Det vil derfor være naturlig at en prøver å trenge dypere inn i de emner som behandles, at en holder et noe raskere arbeidstempo og pålegger elevene noe mer hjemmearbeid, og at en skifter mellom frie, selvstendige arbeider og gruppearbeider.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Emner for gruppearbeid kan en finne ved samarbeid med lærerne i orienteringsfag, eller en kan knytte dem til stedets næringsliv, elevenes yrkesønsker, deres hobbier og fritidsbeskjeftigelser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Målet for den enkelte elev må være å nå så langt i retning av å tilfredsstille pensumkravene som evnene rekker.

V. Plan 2.

Stort sett bør en holde seg til Plan i's metodikk og arbeidsmåter, men mulighetene for differensiering innenfor klassen bør være større enn etter de to andre planene.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

I den sammenhengen må norsklæreren ta opp spørsmålene om den heldigste motivering og hvor vekten bør legges i undervisningen for de enkelte elever.

Når en på grunnlag av et innledende arbeid som skissert ovenfor har fått kartlagt elevenes interesser og ønsker og klassens generelle nivå, legger læreren en

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

klasse.) Det er også viktig at denne del av opplæringen blir tilpasset behov og intellektuell modenhet hos elevene.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid.

Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at flest mulig elever får vist «sin sterke side».

Ved hjelp av gruppearbeid og individuelle oppgaver må han søke å hjelpe dem som av en eller annen grunn har avvikende behov.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 2 og Plan 1 må de skriftlige øvingene i større grad få et praktisk siktepunkt: korrespondanse, referater, søknader, yrkesintervjuer osv.

V. Plan 2.

Utenom den tradisjonelle klasseundervisningen vil det bli nødvendig med gruppearbeider og individuelle arbeider som er i samsvar med elevenes evner og særinteresser.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen og legger et felles kulturgrunnlag.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det arbeid som planen krever.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

IV. Plan 1.

Plan 1 har samme omfattende mål som de andre planer, men den skiller seg fra dem ved sin indre oppbygning og sin vektlegging og selvsagt ved de krav den stiller til kunnskaper og ferdigheter.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Gruppearbeid

Det vil være gunstig om en kunne finne fram til oppgaver som gir rom for ulike ferdigheter (deklamering, pianospill, tegning, fotografering, håndarbeid, sløyding), slik at flest mulig elever får vist «sin sterke side».

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan

Det lar seg vanskelig gjøre å sette opp noen detaljert arbeidsplan for dette kurset; læreren må ha frihet til å arbeide med det stoff som interesserer og engasjerer, og med de deler av faget norsk som det er særlig behov for å arbeide med.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

I denne delen bør typografisk merkes ut det som kan regnes som minstekrav etter Plan i.

Lærer og elever bør ha stor frihet i opplegget, og klassen bør ikke få inntrykk av at den er under noen pensumtvang.

I et frivillig 10. år står en friere i valg av arbeidsstoff og arbeidsoppgaver enn i den obligatoriske skolen.

Ved valg av stoff og arbeidsmåte må en ta omsyn til elevenes modenhet og deres interesser.

Når samfunnskunnskap får sitt timetall redusert, vil virkningen derfor bli merkbar også i historie, og en har vært nødt til å beskjære pensum i begge fagene.

IV. Plan 1.

66 Det må bli en vesentlig oppgave for norsklæreren så vidt mulig å føre alle elevene gjennom det samme pensum og forberede dem til de samme prøver i ferdigheter og kunnskaper som planen for kurset stiller opp.

Lærer og elever vil i dette kurset ha stor frihet i opplegget.

Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Plan 2 vil kunne brukes på alle tre linjer, etter som hensynet til elevene tilsier det.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Læreren kan fortelle enkelte scener eller kapitler som faller tunge; elevene kan få seg tildelt roller som de skal forberede hjemme.

V. Plan 2.

I den utstrekning det passer, bør en bryte med de tradisjonelle arbeidsmåtene og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene personlig.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler mellom frie fantasistiler, skildringer og enkle resonnerende stiler, og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev.