Litteratur emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | ning og Skaldedigtningen (Nygaards «Udvalg« Pag. 3), Sagaen (Pag. 5—7 og Pag. 9) samt til Kongespeilet og den yngre Edda. | Norski planen: Modersmaalet og Oldnorsk | s. 40 NB |
| Alle 15 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › III. Litteraturhistorie 1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng. | Norsk | 1903 s. 11 NB |
Norsk. › III. Litteraturhistorie 12 Desuden paa den sproglig-historiske linje : et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare). | Norsk | 1903 s. 12 NB | ||
| Alle 146 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet. | Norsk | s. 63 NB |
I. Literaturlæsning. … som passende kan læses, kan eksempelvis nævnes: Holberg: Erasmus Montanus, Jeppe paa Bjerget, Jacob von Tyboe. Wergeland: Jan van Huysums Blomsterstykke, Jødinden, Den Engelske Lods. Welhaven: Norges Dæmring. Camilla Collett: Amtmandens Døtre. Ibsen: Kongsemnerne, Brand, De Unges Forbund, Samfundets Støtter. Bjørnson: Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Maria Stuart, Arnljot Gelline, En Fallit. Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen paa Gilje. Kristian … | Norsk | s. 56 NB | ||
I. Literaturlæsning. … Av større verker som passende kan læses, kan eksempelvis nævnes: Holberg: Erasmus Montanus, Jeppe paa Bjerget, Jacob von Tyboe. Wergeland: Jan van Huysums Blomsterstykke, Jødinden, Den Engelske Lods. Welhaven: Norges Dæmring. Camilla Collett: Amtmandens Døtre. Ibsen: Kongsemnerne, Brand, De Unges Forbund, Samfundets Støtter. Bjørnson: Synnøve Solbakken, Sigurd Slembe, Maria Stuart, Arnljot Gelline, En Fallit. Lie: Den Fremsynte, Gaa Paa, Familjen … | Norsk | s. 56 NB | ||
| Alle 157 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | Det gjelder da å lede elevene såvidt mulig til en klar opfatning av diktets bærende grunntanke eller grunnstemning og dennes utformning i sine enkeltheter, og å vekke deres sans ogteå for de sproglige uttrykksmidler som forfatteren har anvendt. | Norsk | s. 7 NB |
Samlende oversikt gis til slutt i et lite litteraturhistorisk omriss. | Norsk | s. 10 NB | ||
I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. | Norsk | s. 12 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › 1. Innleiing. Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv. | Norsk | 1965 s. 50 NB |
| Alle 262 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor området litteratur. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR | 1966 s. 83 NB |
VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. 1. Alf Søreide: Metallene i handverk og industri. (8. og 9. klasse.) 2. | Norsk | s. 96 NB | ||
IV. Arbeidsplan. Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen. | Norsk7, SKOLEÅR | 1966 s. 62 NB | ||
| Alle 146 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7.–9. klassetrinn) | s. 93 NB |
| Alle 55 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Det stoffet som er oppført under a, skal alle arbeide med i løpet av det tredje året.» | Norsk | s. 32 (utledet) NB |
«Et utvalg noveller, essays, sakprosa og dikt, til sammen ca. 100 s. (gjerne også fra andre epoker enn 20. årh.) (» | Norsk | s. 22 (utledet) NB | ||
«Det leses både skjønnlitteratur og sakprosa. Til sakprosa regne her også ulike former for faglig eller fagbetont stoff.» | Norsk | s. 16 (utledet) NB | ||
| Alle 127 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. | Samfunnsfag | s. 187 NB |
LÆRESTOFF … og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | |||
ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 107 NB | ||
| Alle 111 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Anten a 1 Ein roman Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval av korte tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca. | Norsk | 1985 s. 21 NB |
2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet Målet må vere at elevane blir i stand til å lese med rikare utbytte og større glede. | Norsk | 1992 s. 332 NB | ||
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT … under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar. Anten a 1 Ein roman Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval av korte tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca. 20-30 s.) Eit utval dikt (ca. 5-10 s.) Eller a … | Norsk | 1985 s. 21 NB | ||
| Alle 582 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | LITTERATUR Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. | Norsk | 1986 s. 117 NB |
ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter På alle klassetrinn må en dra norsklitterære naturlig inn i forskjellige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med. | Norsk | 1986 s. 112 NB | ||
LITTERATUR Arbeid med nynorsklitteratur og litteraturhistorie: Elevene må lære å kjenne et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyere litteratur. | Norsk | 1986 s. 117 NB | ||
| Alle 90 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR Arbeid med lokal litteratur: Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet. | Norsk | 1991 s. 137 NB |
| Alle 37 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. | Norsk | s. 17 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet. | Norsk | s. 20 NB | ||
| Alle 189 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Språk og kultur - gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag | Norsk | 2008 Kompetansemål Udir |
Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning | Norsk | s. 45 NB | ||
Språk og kultur Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 262 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 21 sitater
- R94 – samiske planer 114 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 56 sitater
- L97 – språklige minoriteter 22 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 82 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 62 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 20 sitater
- LK06 – samiske planer 145 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 28 sitater
- LK20 – samiske planer 40 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 41 sitater
- LK20 – voksne 5 sitater
- R76 – samiske planer 51 sitater