Litteratur emne

… udtryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bogmaal, kan gjøre rede for udvalgte stykker af litteraturen i begge maal samt med orden og tydelighed i sprogrigtig …

I. Literaturlæsning.

Gjennemgaaelsen av det utvalg som lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

4. klasse (1 time). Ein les her eit utval av folkeviser. Omfram eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Dersom ein brukar historisk litteratur, bør ein freiste å få eleven til å nytte fleire verk og samanlikne.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

3. klasse (1 time). Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk. Av dette skal 50 sider vera pensum.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

… og språkbruk Et utvalg av tidsskrifter, aviser og blader der materiale kan hentes Oppslagsverker Et utvalg av litteratur inntalt på lydband eller grammofonplate Film, TV-program

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Eit viktig mål for den er å gjere elevane glade i å lese, både skjønnlitteratur og sakprosa.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Også på ungdomstrinnet skal variert, «fri», skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium

INNLEIING

Stoffutvalet bør byggjast opp med progresjon frå dei små forteljingane til dei store, der ein etter kvart inkluderer historia om litteraturen sjølv.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… elevane leike, og lære gjennom leik, leike med ord, gjette gåter og lære nokre ordtak dagleg møte eventyr eller andre tekstar gjennom høgtlesing, til dømes …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

Høyre tekstar av forfattarar som til dømes Alf Prøysen, André Bjerke, Inger Hagerup, og nyare forfattarar.

Læreplan i norsk › Formål

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innhol- det og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold