Læreplanatlas

Litteratur emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale skikkelse.

Norsk1903 s. 10 NB
Alle 146 sitater
1911Gymnasiet (1911)
«Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne»
Norsks. 52 NB

I. Literaturlæsning.

Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for en tid eller en forfatter og som tiltaler elevene og vækker deres interesse.

Norsks. 54 NB
Alle 157 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi- verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

Norsks. 52 NB
«Gjennom innføring i norsk talemål og norsk bokheim får elevane kjennskap til norsk lynde og kunst og til kulturen vår i det heile. »
Norsk1954 s. 49 NB

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Gjennom innføring i norsk talemål og litteratur får elevene kjennskap tfl norsk lynne og kunst og vår kultur i det hele.

Norsk1948 s. 52 NB
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk).

Norsk1959 s. 25 NB

II. Litteraturhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

Norsks. 24 NB

Klasse I

… og at en ikke rutinemessig stadig følger samme metode. Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere. Noen dikt bør læres utenat. I grammatikk-undervisningen bør en tidlig få oversikt over hva elevene kan fra folkeskolen, for så snart som mulig å kunne ta til

Norsk1959 s. 23 NB
Alle 218 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR1966 s. 85 NB
Alle 146 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 97 NB
Alle 55 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek»
Norsks. 44 (utledet) NB

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne

Norsk1974 s. 219 NB
Alle 127 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 204 NB
Alle 111 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d.

Norsk1985 s. 27 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ein del av tekstane bør vere frå nordnorsk litteratur der fleirkulturelle forhold blir tekne opp.

Norsk1992 s. 181 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger el- ler frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

Norsk1992 s. 23 NB
Alle 582 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1: Generell informasjon

Gymnaselevane skulle ha gjennomgått og kunne gjere greie for eit utval av litteraturen som var skrive på gammalnorsk, landsmål og "det almindelige Bogmaal".

Norsks. 1 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Elevane skal ha noko kunnskap om annan nordisk litteratur.

Norsks. 20 NB
Alle 189 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Forslag til områder for utforming av hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden.

Norsks. 301 NB
Alle 68 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Språk og kultur

- vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land

NorskEtter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Kompetansemål › Språk og kultur

- snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

NorskKompetansemål Udir
Alle 262 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Norsk2026 s. 16 Udir
Alle 131 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner