Litteratur emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › A. Den mundtlige undervisning. Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale skikkelse. | Norsk | 1903 s. 10 NB |
| Alle 146 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | «Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne» | Norsk | s. 52 NB |
I. Literaturlæsning. Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for en tid eller en forfatter og som tiltaler elevene og vækker deres interesse. | Norsk | s. 54 NB | ||
| Alle 157 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › Innleiing. Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi- verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner. | Norsk | s. 52 NB |
«Gjennom innføring i norsk talemål og norsk bokheim får elevane kjennskap til norsk lynde og kunst og til kulturen vår i det heile. » | Norsk | 1954 s. 49 NB | ||
ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, Gjennom innføring i norsk talemål og litteratur får elevene kjennskap tfl norsk lynne og kunst og vår kultur i det hele. | Norsk | 1948 s. 52 NB | ||
| Alle 262 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). | Norsk | 1959 s. 25 NB |
II. Litteraturhistorie. Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie. | Norsk | s. 24 NB | ||
Klasse I … og at en ikke rutinemessig stadig følger samme metode. Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere. Noen dikt bør læres utenat. I grammatikk-undervisningen bør en tidlig få oversikt over hva elevene kan fra folkeskolen, for så snart som mulig å kunne ta til | Norsk | 1959 s. 23 NB | ||
| Alle 218 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR | 1966 s. 85 NB |
| Alle 146 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «Ved valg av litterære tekster bør en se 7., 8. og 9. årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske» | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinn | s. 97 NB |
| Alle 55 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek» | Norsk | s. 44 (utledet) NB |
ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse. Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne | Norsk | 1974 s. 219 NB | ||
| Alle 127 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn … julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, … | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 204 NB |
| Alle 111 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles berre lese det tekstutvalet i norrønt mål og dialektar som er nemnt nedanfor.) Innføring i viktig norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, t.d. | Norsk | 1985 s. 27 NB |
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Ein del av tekstane bør vere frå nordnorsk litteratur der fleirkulturelle forhold blir tekne opp. | Norsk | 1992 s. 181 NB | ||
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger el- ler frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. | Norsk | 1992 s. 23 NB | ||
| Alle 582 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 1: Generell informasjon Gymnaselevane skulle ha gjennomgått og kunne gjere greie for eit utval av litteraturen som var skrive på gammalnorsk, landsmål og "det almindelige Bogmaal". | Norsk | s. 1 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål Elevane skal ha noko kunnskap om annan nordisk litteratur. | Norsk | s. 20 NB | ||
| Alle 189 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter Forslag til områder for utforming av hovedmomenter Litteratur Fordypningsemnet kan omfatte norsk litteratur (lokallitteratur inkludert), svensk og dansk litteratur, oversatt samisk litteratur, litteratur fra minoritetskulturer og litteratur fra resten av verden. | Norsk | s. 301 NB |
| Alle 68 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Språk og kultur - vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land | NorskEtter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram | |
Kompetansemål › Språk og kultur - snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
Kompetansemål › Skriftlige tekster - tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 262 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster | Norsk | 2026 s. 16 Udir |
| Alle 131 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 21 sitater
- R94 – samiske planer 114 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 56 sitater
- L97 – språklige minoriteter 22 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 82 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 62 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 20 sitater
- LK06 – samiske planer 145 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 28 sitater
- LK20 – samiske planer 40 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 41 sitater
- LK20 – voksne 5 sitater
- R76 – samiske planer 51 sitater