Litteratur emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Denne interesse bør læreren lede og støtte ved at give anvisning paa verker, der udlaanes fra skolens bibliotek.

III. Det mundtlige foredrag.

I omtrent 20 timer gjennemgaaes resten av læseboken for begyndere samt 15 à 20 sider av Nygaards utvalg av den norrøne literatur eller et dertil svarende.

IV. Literaturhistorie.

Denne sættes i nær forbindelse med literaturlæsningen saavel i oldnorsk som i bokmaal og landsmaal.

.1-1111 • Literaturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav paa nogen større plads i undervisningen, men der bør dog gives elevene saapas kundskap om de fremtrædende forfattere at de faar nogen forstaaelse av deres betydning for vort folks kulturliv.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

… å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig og uttrykksfull lesning. Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu. Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken. — Somme dikt blir lært utenat.

10 Litteraturhistorie kan ikke i middelskolen gjøre krav på noen større plass i undervisningen, men der bør dog gis elevene såpass kunnskap om de fremtredende forfattere at de får noen forståelse av deres betydning for vårt folks kulturliv.

Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Til hjelp ved litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng i siste klassen.

2. Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Massemedier: Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Samiske aviser. Samisk kringkasting. Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlinger. Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn. Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Samene: Den gamle sii'da- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng. Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Norsk med samfunnskunnskap - Yrkesfag og lærlingskole 60 — eit godt utval av klassesett med norsk skjønnlitteratur på både hovudmålet og sidemålet

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram › Språk, litteratur og kultur

- sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere fortellemåter og verdier i et representativt utvalg samtidstekster sammenlignet med tekster fra norrøn og samisk litteratur, myter og folkediktning fra flere land

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster