Litteratur emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende. | Norsk | 1903 s. 19 NB |
Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. Hvad litteraturudvalget angaar, kan der tilstedes adskillig frihed, men der vil dog altid være bestemte krav at stille. | Norsk | 1903 s. 7 NB | ||
Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Litteraturhistorie. Væsentlig biografiske oplysninger om de forfattere, som læses i klassen. | Norsk | |||
| Alle 146 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | III. Det mundtlige foredrag. c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan som er angit i denne boks forord. | Norsk | s. 71 NB |
I. Literaturlæsning. der op et mindre utvalg — omkring 50 sider — av digte og prosastykker, som vælges inden en av de andre eller begge de andre perioder. | Norsk | s. 56 NB | ||
I. Literaturlæsning. 3. Den nationalromantiske periode: Asbjørnsen, Moe, Welhaven, Ibsen, Bjørnson. | Norsk | s. 55 NB | ||
| Alle 157 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål. » | Norsk | s. 8 NB |
| Alle 19 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › Innleiing. 4. Leseverket skal innehalda eit nøye avmåta utval av skildringar av ideal-menneske til å stetta den naturlege trongen som borna har til å læra å kjenna menneske som dei tykkjer gjævt om. | Norsk | s. 53 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … Taleøving: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med nokre arbeidsoppgåver og høgtlesing. I sjuande skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) … | Norsk | 1940 s. 65 NB | ||
IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse. a. Stille lesing: Lesestykker som barna kan greie på egen hand, bruker en til stillelesing. | Norsk | 1962 s. 59 NB | ||
| Alle 262 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | I. Litteraturpensum. Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890. | Norsk | s. 24 NB |
| Alle 218 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen» | Norsk | 1964 s. 22 NB |
V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold. | Norsk | s. 83 NB | ||
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff av samfunnsorienterende art, dessuten skal en liksom i 8. skoleår legge vekt på nyere litteratur og kunst, teater, film o. 1. | Norsk | s. 81 NB | ||
| Alle 146 sitater | ||||
| 1964 | Undervisningsplan for økonomisk gymnasium (1964) | TIMEFORDELINGSPLAN › Pensum skal vera samansett av $ heile Av dikt- verka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860- 1890 og minst eitt frå tida etter 1890. | Norsk | s. 9 NB |
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 104 (utledet) NB |
| Alle 127 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Det er ein viktig del av morsmålsundervisninga å gje elevane innføring i verdfull litteratur. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 106 NB |
| Alle 111 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT … Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar (ca. 50 s.) Eller a 2 Mellomalder … | Norsk | 1992 s. 183 NB |
B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT 5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og dikt (gjerne også frå andre epokar enn det 20. | Norsk | s. 21 NB | ||
«Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng, » | Norsk | 1974 s. 29 NB | ||
| Alle 582 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | «ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940» | Norsk | s. 14 NB |
| Alle 189 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive I opplæringa skal elevane lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå … | Norsk | s. 119 NB |
| Alle 68 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon | NorskEtter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram | 2008 Kompetansemål · Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Udir |
Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt °g antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar | Norsk | s. 48 NB | ||
| Alle 262 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i | Norsk | 2026 s. 16 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag | Norsk | 2026 s. 13 Udir | ||
| Alle 131 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 9 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 21 sitater
- R94 – samiske planer 114 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 56 sitater
- L97 – språklige minoriteter 22 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 82 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 62 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 20 sitater
- LK06 – samiske planer 145 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 28 sitater
- LK20 – samiske planer 40 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 41 sitater
- LK20 – voksne 5 sitater
- R76 – samiske planer 51 sitater