Læreplanatlas

Litteratur emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Klasse III og IV. Læsning af forfattere (i landsmaalet og det almindelige bogmaal) eller længere stykker af disse (derunder dramatiske arbeider); gjengivelse af indhold og …

Norsks. 45 NB
Alle 7 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur …

Norsk1903 s. 12 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins …

Historie1903 s. 45 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den jugurthinske krig. Krigen med …

Historie1903 s. 44 NB
Alle 146 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller boker med lett, sammenhengende innhold.

Norsk
  • 1962 · 3. opplag s. 58
  • Byplan · bokmål · 1939 s. 58

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av …

Norsk1948 s. 64 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… som i første skoleår. (Se s. 51, avsn. b.) 2. Lesing: Stillelesing av lette, korte stykker. Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av …

Norsk1962 s. 58 NB
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Det skal leggjast opp til avgangseksamen eit statarisk pensum på 150 sider, av dei skal 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger …

Norsk1959 s. 33 NB

IV. Gamalnorsk.

Serleg bør ein i siste klassen i gymnaset freista orientera elevane i den moderne norske litteraturen.

Norsks. 25 NB

2. Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

Norsk1959 s. 21 NB
Alle 233 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Norsks. 79 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

Norsks. 67 NB
Alle 153 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Hovudvekta må liggje på oppleving av litteraturen; kunnskap og dugleik må komme i andre rekkja.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB

OG I OG PÅ HAVET

… Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i …

Historie og Samfunnsfags. 213 NB
Alle 113 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

Norsk1992 s. 17 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

Norsk

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

Norsk1992 s. 300 NB
Alle 583 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

Norsk1986 s. 113 NB
Alle 90 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.»
Norsks. 14 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om skriftlege massemedium fram til 1900.

Norsks. 18 NB
«Desse sjangrane skal vere med i utvalet: • Ein roman • Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) • Eit representativt utval av noveller • Eit»
Norsks. 14 NB
Alle 190 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys …

NorskKompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprograms. 14 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler

NorskKompetansemål etter 10. trinns. 9 Udir
Alle 135 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner