Litteratur emne

Til disse Øvelser vælges saadanne Stykker, som ere lette i Henseende til Indhold og Sprog, og underholdende for Børnene.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Desuden kan landsmaalslitteratur medtages i det under 1) og 2) nævnte udvalg af nyere norske forfattere.

IV. Literaturhistorie.

kan ombytte et av de i a. 1 nævnte større verker eller utvalg med et tilsvarende verk eller utvalg hentet fra landsmaalets literatur.

I. Literaturlæsning.

I 1ste klasse bør der læses et utvalg av poesi og prosa av vor nyere literatur fra Wergeland av.

I. Literaturlæsning.

Hvad man saaledes utelater, erstattes ved et kortere referat.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Best hjelp vil ein finna i litteraturlesnaden, som i dei skoleutgåvene som blir nytta, i det store og heile lyt fylgja linene for dei godkjende læreboknormalane.

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.

I. Litteraturpensum.

Det blir lagt opp om lag 20 sider dansk og om lag 20 sider svensk litteratur frå tida etter 1800.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

På dette klassetrinn bør en i tilknytning til de tekster som leses, foreta enkle stilstudier og gjennomgå kjennetegn for lyrikk og prosa.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane bør stimulerast til å lese noko norrøn litteratur i omsetjing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller …

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Nyare visekunst kan bli ein god innfallsport til litteraturen og til diskusjonar om samfunnsforhold.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om viktige trekk ved norrønt mål og kunne peike på viktige skilnader mellom norrønt og moderne norsk med utgangspunkt i norrøne tekstar (minst 3 sider) Mål 10 Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Elevane skal kjenne hovudtrekka i norsk språkhistorie og litteraturhistorie og vidareutvikle forståinga si av den rolla språk og tekst spelar i kultur og samfunn.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- lese et utvalg samtidstekster på bokmål og nynorsk og drøfte hvordan disse tekstene språklig og tematisk forholder seg til vår tid

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold