Litteratur emne

Læsestoffet bør derfor hovedsagelig hentes fra den nyere Literatur, men maa dog ogsaa omfatte et Udvalg fra ældre Perioder og vise Sprogets Anvendelse i forskjellige Stilarter; fortrinsvis bør vælges, hvad der er egnet til at belyse engelsk Tænkemaade, Sæder og Skikke, Statslivets Former og deres Historie.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

1 Iste klasse indskrænker man sig væsentlig til de biografiske oplysninger for de forfatteres vedkommende, hvis verker her gjennemgaaess Naar man i 2den klasse har faaet noget mere litteraturkjendskab at bygge paa, begynder man paa gjennemgaaelse af litteraturhistorien i sammenhæng.

Norsk.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur i oversættelse.»

III. Det mundtlige foredrag.

b. Landsmaal: Der læses et utvalg av landsmaalsliteratur (poesi og prosa av forfattere som væsentlig benytter Aasens normalform).

I. Literaturlæsning.

Av større verker som passende kan læses, kan eksempelvis nævnes: Holberg: Erasmus Montanus, Jeppe paa Bjerget, Jacob von Tyboe. Wergeland: Jan van Huysums Blomsterstykke, Jødinden, Den Engelske Lods.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Her maa læreren faa følge de veier han efter personlige anlæg, studier og erfaring finder at være de bedste.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva å lesa noko svensk og dansk litteratur i denne klassen.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

klasse.) 4. Lunden og Vigander: Sjø og skip. (7. klasse. Historisk billedrekke.) 5.

ARBEIDSMÅTER › 4. klassetrinn).

232 Poesi, prosa, Musikk. Mat fra havet, behandling og anvendelse av fisk, umettede fettsyrer, marine oljer, tran. De store verdenshav 5 strømforhold, temperatur, dybdeforhold, flo- fjære.

B. Litterære hovedpunkter.

eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populær vi tenskapeiige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser* Enten a 1 Mi dd, alder og folkediktning: Ett prosaverk (f. eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

HJELPEMIDDEL › 6.2. Andre hjelpemiddel.

Ein del islandsk litteratur i omsetjing bør det og vere. Det gjeld både den eldre sagalitteraturen og nyare islandsk poesi og prosa.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

LITTERATUR

Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her.

LITTERATUR

Med utgangspunkt i dikthefter, hørespill og leksikotekster arbeider elevene først med enkle fortellinger.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde.

Kapittel 1: Generell informasjon

Norskfaget skal utvikle evna til å skjøne, oppleve og vurdere norsk litteratur frå eldre tider og fram til i dag.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca. 5 ulike dialektprøver med dette siktemålet ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

- fordjupe seg i lesing av bøker, til dømes leseprosjekt. Lese tekstar av nyare forfattarar på bokmål og nynorsk, noko på dansk og svensk. Bruke leselogg -skrive forteljing, arbeide med til dømes miljø- og personskildring, konflikt og løysing.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for et utvalg nordiske tekster i oversettelse og i original Sammensatte tekster

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

Kompetansemål › Språk og kultur

- presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gjøre rede for hvordan eventyr, myter og andre tekster fra eldre tider ligger til grunn for ulike typer nyere tekster