Ferdigheter og arbeidsmåter

Kapittel 3: Vurdering

I minst eitt av prosjektarbeida skal fleire fag, både felles allmenne fag og studieretningsfag, inngå.

Kapittel 1: Generell informasjon

Historia syner at læreplanane for norsk i det 20. hundreåret lyftar faget opp som eit sentralfag som skal utvikle evna til å skjøne, lese, skrive, samtale, drøfte og tenkje, men også som eit kulturfag som skal skape medvit om røtene våre og kveikje kunnskapen om, interessa for og gleda ved språk og litteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Mål 12 Studieteknikk Elevane skal kunne arbeide sjølvstendig og planmessig og kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne finne fram til høveleg kjeldemateriale og kunne bruke det på ein kritisk måte kunne samarbeide om oppgåver og prosjekt kunne bruke delar av undervisningstida til å planleggje og gjennomføre eigne læringsprosjekt

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med bruk av tekstbehandling der det praktisk ligg til rette for det 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Kapittel 3: Vurdering

Feil! Fant ikke referansekilden. Vurderingsordningar i norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer …

Kapittel 3: Vurdering

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… aviser, folkeopplysningsskrifter, skillingstrykk og vekeblad). Mål 12 Studieteknikk Elevane skal kunne arbeide sjølvstendig og planmessig og kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne finne fram til høveleg kjeldemateriale og kunne bruke det på ein kritisk måte kunne samarbeide om oppgåver og prosjekt kunne bruke delar av undervisningstida til å planleggje og gjennomføre eigne læringsprosjekt

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes gruppearbeid og prosjektarbeid 2.3 Modul 2 Vidaregåande kurs I for yrkesfaglege studieretningar Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes gruppearbeid og prosjektarbeid 2.3 Modul 2 Vidaregåande kurs I for yrkesfaglege studieretningar Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne nytte biblioteket meir sjølvstendig for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med bruk …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål

Kapittel 3: Vurdering

Eksamensoppgåver til skriftleg eksamen skal i hovudsak vere knytte til mål og hovudemne for faget.

Kapittel 3: Vurdering

For vurdering av norsk skriftleg og oppgåvetypar til norskeksamen viser ein til Vurderingsrettleiingar i norsk, utgitt av Eksamenssekretariatet.

Kapittel 3: Vurdering

Vi viser elles til vedlegg 2 - Vurderingsordningar.

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel

Kapittel 1: Generell informasjon

Den første lese-og skriveopplæringa her i landet var på 1700-talet knytt til konfirmasjonsundervisninga, mens norskfaget i moderne meining, med norsk kultur, litteratur og språk i sentrum, voks fram i folkeskolen kort etter 1850.