Fagstoff

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurser til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

KVARDAGEN FOR BARN

Ei fyrste innføring i arbeids- og yrkesliv tek utgangspunkt i yrka til foreldra og nære vaksne og i arbeidslivet på heimstaden.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

BARNS HVERDAG

Arbeidsliv: Hva er arbeid – hjemme, på skolen, i nærmiljøet? Foreldre, beste- foreldres og nære voksnes yrker. Forandringer i arbeidsdeling mellom kjønnene.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Her må ein finne fram til tekstar frå røynsleverda til både gutar og jenter.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalget må være variert og omfatte billedbøker, barnebøker, eventyr, sagnstoff, dikt, sanger, rim, regler osv.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet).

LITTERATUR

Da kan noveller og diktet være sentralt med utgangspunkt i teksters innhold, form, virkning av de andre litteraturformene.

SIDEMÅLET

Der det passer, bør en om mulig la arbeidet med sidemålet bli et ledd i elevenes å løse skriftlig sidemål.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggje merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fred og konflikter mellom nasjoner: Ulike typer av konflikter, konfliktnivåer og løsningsmodeller. Historiske og nåtidige eksempler. Stater og samveldet. Folke- rett.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

Landa i verda vert stadig meir avhengige av kvarandre, og derfor er det viktig at dei unge lærer seg å forstå andre samfunn og kulturar, og ser behovet for internasjonalt samarbeid.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Fredsarbeid: Konflikter og konfliktløsning mellom grupper og nasjoner. Vilkår for fred. Trygging av freden i verden.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Temaet skal bidra til å utvikle kunnskaper om fred og konflikter, både mellom mennesker, grupper og nasjoner.

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer, og om deres vilkår i verdenssamfunnet.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Høyre dansk og svensk talemål - helst snakke med danskar og svenskar.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre heile faget. Tekstar: Mykje av det same som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære …

SPRÅKLÆRE

Elevane skal kjenne nokre av dei viktigaste målmerka i norske dialektar, og få sjå døme på korleis dialektane

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: [illegible] og opplevelser med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdet. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti. Hva planter og dyr trenger for å leve: Sprengningskraft. Fuglebrett. Akvarium.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme bør elevane få syn for at språk endrar seg.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de store endringene som er skjedd, bør en studere utviklingen innen arbeid, samfunns- og livsforhold, økonomisk, sosialt, politisk og kulturelt.

Mål

- å gje elevane allsidig kunnskap om seg sjølv, om heim og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi å lære elevane om samanhengar mellom natur, samfunn og kultur og lære dei å verne om livsgrunnlag, helse og miljø

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – jordlandskap. Jordbruks- kultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap.

NATURE, MENNESKER OG RESSURSER

En bør også behandle sammenhenger mellom ressursutnyttelse og endringer i forståelse, og i denne forbindelse drøfte utvikling og framtidsutsikter.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ trafikken: Lokale trafikkspørsmål, kartleggje trafikkfarar i nærmiljøet. Tilhøvet mellom bilisme og mjuke trafikantar. Sykling.

BARNS HVERDAG

I trafikken: Skoleveien. Trafikkleken, trafikkregler. Steder å sykle og leke. Kollektiv trafikk.

LITTERATUR

… for bokmål, nynorsk og dialektar. Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar. Samisk litteratur skal vere representert. Ei viktig side ved arbeidet med litteratur er å gje elevane innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i ulike delar av verda. Her får …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet, hører også med.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning …

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmed- ord. Ordbøker. Vanlige skrivemåter. Rettskriving og leddstilling, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med …

SPRÅKLÆRE

Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Utfordringer i det pluralistiske samfunnet, der ulike religioner og livssyn er representert, vil være et sentralt tema.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ grannelaget: Likeverd mellom ulike grupper, sosialt, kulturelt osv. Toleranse og respekt, motverke rasistiske haldningar. Situasjonen for innvandrarane. Kulturelt mangfald.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Minoritetenes situasjon i denne forbindelse bør behandles, særlig med henblikk på innvandrere i vårt eget land.