Skriving emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Store Bogstaver læres ikke, førend Børnene nogenlunde kunne skrive Sammenskrift med smaa.

Øvelserne vil i det hele være udviklende for elevernes sprogsans; men de vil ogsaa have stor betydning i en anden retning; eleverne vil igjennem dem lære i et kjendt stof at fæste sig ved det vigtigste, det, som giver det hele sammenhæng, og de vil paa den maade blive vante til at kræve grei sammenhæng i det, de selv skriver.

Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en sprogrigtig form og uden feil i retskrivningen (ortografi og interpunktion).

II. Minstekrav. 2

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… sj, gj, gi, gy, j, — N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, B: hv, hj, — N: kj, kv i noen alminnelige ord, stum g (B: farlig, seige, — N: farleg, tidleg), bøyings- former (B: brenne —brente, stygg —stygt, moden—modne, — N: brenna—brende, stygg —stygt, mogen—mogne).

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

C. Arbeidsteknikk

Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket.

SPRÅKLÆRE

Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Det hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – lese, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasjer, taler, plakater, salgsannonser o.l.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med bruk av tekstbehandling der det praktisk ligg til rette for det 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Olje på lenet dei kunne gi uttrykk for tankar, meiningar og røynsler, og oppleve at dei får tilbakemelding på det dei vil formidle.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

Skrive nokre tekstar på data og slik utvikle seg til å bli dyktige på tastatur

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Skrive dikt og arbeide med verkemiddel som verselinje, bilete, samanlikning og gjenta- king

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder kritisk og argumenterer muntlig og skriftlig.