Undervisning og arbeidsformer

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Gruppearbeid skaper problemer ved evalueringen, både fordi det er vanskelig å ha full oversikt over arbeidet i gruppene og fordi en har å gjøre med ulike personlighetstyper.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Gruppene kan velge ulike emner fra ulike deler av faget, eller de kan velge oppgåver som til sammen belyser et større felles emneområde.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor grad og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

ARBEIDSMÅTER

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

ARBEIDSMÅTER

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal dekkje det lærestoffet som ligg innafor den sams obligatoriske ramma som alle elevane skal arbeide med.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

4. ARBEIDSMÅTER

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgåver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kring ein firedel av arbeidsstoffet skal vere tilvalsstoff.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Individuelle arbeidsoppgåver gjer det mogeleg å rettleie kvar elev.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom.

ARBEIDSMÅTER

I enkelte perioder av kurset vil kravet om stofflig differensiering veie tungt, f. eks. når elever i grunnkurs kombinert med yrkesfag bør få mer yrkespregede oppgaver enn elever i allmennfaglig studieretning.

ARBEIDSMÅTER

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Organisatorisk differensiering Ein reknar med at skolane har høve til - etter nærmare retningslinjer - å samle elevane i formålstenlege arbeidsgrupper for å kunne gje eit undervisningstilbod som passar for kvar elev på hans grunnlag og etter hans føresetnader.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene i ettårige grunnkurs vil stå på ulikt faglig nivå, men enhver elev må hjelpes til så gode vilkår som mulig for å utvikle seg etter sine egne forutsetninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Under kvart emneområde finn ein eit kjernestoff som skal gjennomgåast og eit tilvalsstoff som kan gjennomgåast.

ARBEIDSMÅTER

43 Differensieringen bør kunne gå nokså langt bl. a. fordi en ikke er bundet til bestemte "emner" som skal behandles.

Del 3 a › 2. MÅL

Det siste punktet på emnelista skal ikke tas opp som eget emne, men behandles i forbindelse med gjennomgåingen av de øvrige emnene.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Undervisningsformer

Men ofte vil det være svært forskjellig hva elevene kan mestre av selvstendig arbeid, og læreren må prøve å legge til rette arbeidsoppgaver som tilgodeser elevenes ulike forutsetninger.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 189 Skriftlege arbeidsformer må etter emnelistene omfatte mange typar oppgåver, alt frå enkle øvingar i rettskriving og formverk til større, samansette oppgåver.

I. Munnleg bruk av språket

Lista over munnlege aktivitetar bør ikkje vere bindande.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

I den utstrekning det er mulig, må elevene få ta del i planleggingen av arbeidet, dvs. de må stimuleres til å vurdere hva slags lærestoff og hvilke arbeidsområder en bør velge for å nå målet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… ulike undervisningsformer ut frå kvar elevs føresetnader, ønske og emneområde, så vel som ut frå dei ressursar skolen har. Ein bør variere mellom klasseundervisning og gruppeundervisning. Ved meir differensierte arbeidsformer bør gruppearbeidsforma veljast. Arbeidssituasjonen på skolen bør i så stor mon som mogleg gjerast lik den elevane vil møte seinare i livet, anten det gjeld framtidige yrkesfunksjonar eller vidare studium.

4. ARBEIDSMÅTER

I tillegg til gruppearbeid må det brukes øvinger knyttet til individuelle arbeidsoppgåver.

Del III ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil arbeidsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.

EMNEPLAN

Hovedvekten legges på de ideologier som har aktualitet i vår tid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nødvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

Graden av stoffleg differensiering og graden av fordjuping vil vere avhengig av evnene og føresetnadene til elevane og av den studieretninga dei har i det

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Det må vere mogeleg for dei elevane som arbeider snøgt, å få meir stoff og eventuelt meir krevjande stoff i det same eller liknande emne.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Læraren bor - i den grad det er ønskjeleg og nødvendig - ta omsyn til den yrkesretninga elevane har valt undervisningsstoffet i.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoffet og det oppgjevne minstesidetalet i litteratur må ein i enkelte tilfelle sjå på som rettleiande og ikkje bindande.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei litterære verka bør veljast i samarbeid med elevane, og det vil vere ein fordel om dei ulike arbeidsgruppene dekkjer eit størst mogleg område.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

For elevar som står fagleg sterkt, kan det bli aktuelt å gje materiale til større fordjuping i faget, stoff av større vanskegrad og rettleiing til sjølvstendig arbeid.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

La elevene få tid og mulighet til å gi uttrykk for forventninger og usikkerhet, og til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

… på forskjellige måter, for eksempel som rent referat, opplegg til diskusjon, m.v. Samtaler og diskusjon skal lære elevene saklighet og gjensidig respekt og gi trening i møteteknikk. Elevene kan seiv være ordstyrere. Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt. Det er viktig at samtale-emnet er klart formulert og har …

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegg.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ordskifte med innleiing og oppsummering har ein naturleg plass i morsmålsopplæringa. Denne arbeidsforma lærer elevane åta del i debatt eller samtale, og å vurdere dei synspunkta andre har, noko som kan ha stor verdi både i samarbeidet på skolen og seinare i livet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Disse arbeidsformene bør mest mulig knyttes til elevaktiviteter, som spørsmål til og fra elevene, samtale om stoffet (i klasse eller gruppe), elevforedrag eller ut-

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Arbeidet med ei skriftleg oppgåve kan bla. danne grunnlaget for ein diskusjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

e. Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Slike opplegg er arbeidskrevende og forutsetter et grundig forarbeid av de involverte lærere/samarbeidspartnere.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Lærar og elevar vel i fellesskap kva dei skal arbeide med.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Elevane bor få forståing av at alle fag behandlar ulike sider av samfunnslivet, og at dei faglege kunnskapane dei sit inne med, kan kaste lys over emne som ein tek opp i norskfaget frå samfunns- og kulturlivet.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Pa grunn av korrespondansen er det truleg best å ta språkopplæringa (punkt 3.2.3. i emnelista) tidleg i skoleåret.

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Velger man temaer, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt.