Undervisning og arbeidsformer

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Den detaljer te lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

I klassar der det er mogeleg for elevane å gjere storre sjølvstendige arbeid, bor ein leggje slike arbeid til slutten av skoleåret.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Kjernestoffet skal utgjere dei mest sentrale delane av faget som alle elevane bør ha arbeidd med.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensiering i klassen/gruppa I dei arbeidsgruppene som kvar skole kan organisere ut frå dei spesielle forholda ved skolen, vil det igjen vere behov for ulike fonner for differensiering etter stoff, nivå og tempo.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bor likevel kunne gå nokså langt, bla. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Omfanget av heimearbeidet må vere overkommeleg på den tida eleven har til disposisjon.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det sjølvstendige arbeidet må ta til med små oppgåver som elevane kan få unna på kort tid.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Emnelista som er angitt nedenfor, er en maksimumsramme. Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskaper, lærerens spesielle interesser og de forutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve unngå at elevar som held fram på 3. årssteget, må ta opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå. fram.

ARBEIDSMÅTER

Nivådifferensiering kan også gjennomføres ved at det f. eks. innen tre grupper samtidig gjennomgåes tre emner av ulik vanskegrad.

Del 3 a › 2. MÅL

121 3.3 Kommentarer til emnelista Når det gjelder de obligatoriske emnene, må en i undervisningen arbeide med alle de oppsatte emnene.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

2. MÅL

Kommentarer til målene Undervisningen skal bygge på de kunnskaper og erfaringer elevene har fra tidligere skolegang og arbeidsliv.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Kommentaren til emnelista 3.3 Emnelista er omfattende, men læreren kan i samråd med elevene legge særlig vekt på visse større emneområder og velge ut mindre delemner til behandling.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

ARBEIDSMÅTER

Det må være mulighet for de elever som arbeider hurtig å få mer stoff og ev. mer krevende stoff innen samme eller beslektede emner.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

ARBEIDSMÅTER

Det selvstendige arbeidet må begynne med små oppgaver som kan gjøres unna på kort tid.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

2. årstrinn: Valg mellom: a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, bl.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

ARBEIDSMÅTER

Ved tempodifferensiering tar en hensyn til elevenes ulike arbeids evne og arbeidstempo.

2. MÅL

Dette grunnlaget må vere utgangspunktet for den faglege fordjupinga i 3. skoleåret.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige oppgavene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er viktig at ein lét dei ulike røynslene elevane har kome til nytte i samarbeidet om å velje oppgåver og emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- konferansetema

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

ARBEIDSMÅTER

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunnsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp

I. Nordens historie

Epokene bør settes sammen slik at ikke-europeiske kulturer kommer med. Likevel er det rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Læreren bør passe på at samtalen foregår fra elev til elev, ikke fra elev til lærer og motsatt.

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- formelle og uformelle ordskifte

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I den første tida vil det truleg vere nødvendig at elevane samtaler med læraren i maskinskriving om spesielle vanskar med å skrive svar på maskin.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Lærestoffet må i større grad enn tidlegare i vanskegrad og form vere avpassa slik at kvar elev får arbeide med stoff som han forstår og som har ei meining for han.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv i den grad dette er formålstenleg, og innanfor dei rammene som arbeidet i klassen eller i gruppa set.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Klassen og læraren bor i fellesskap velje emne innanfor b) - n) i samfunnskunnskap.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

C. ARBEIDSTEKNIKK

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk særoppgåve/prosjektarbeid. 3.2.2 Litteratur A. KJERNESTOFF:

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f. eks. arbeidslivet. Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg. Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid. Både arbeidsprosessen …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Ulike former for gruppearbeid er en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformer.